Til tross for at flere ser på 1. mai som en fin anledning til å ta fri for å gjøre andre ting, var det mange som hadde møtt opp for å gå i årets 1. maitog i Bodø torsdag.
Blant parolene som samlet folk var asylbarnas rettigheter, nei til reservasjonsretten og kampen for kvoter.
- Se bildeserie lenger ned! Har du bilder fra 1. mai-markeringen der du bor? Send dem til oss!
LO-sekretær i Nordland, Rita Lekang, er klar på at dagen ikke har utspilt sin rolle.
– Nei, den vil aldri gå ut på dato. Vi trenger å bli minnet på det som har skjedd tidligere, hvis ikke blir vi historieløse. I tillegg trenger vi å samle oss og bli enige om hva som er vår tids utfordringer.
– Hvilke nye utfordringer har vi?
– Én av de største er sosial dumping. Det å utnytte arbeidsfolk som kommer fra andre land. Vi betaler luselønn, tilbyr dem dårlige boforhold, og de får ikke de samme rettigheter som oss.
Hun mener denne gruppen på mange måter er blitt et B-lag som vi henter inn ved behov.
– Mange skryter til og med av hvor lav lønn det går an å betale en arbeidstaker. Vi må aldri godta denne situasjonen, og det trenger vi å bli minnet på, og kjempe for, på en dag som dette.
– Viktig å tenke over dagen
1. mai er den internasjonale kampdagen for arbeiderne, og den første feiringen av 1. mai i Norge var i 1890.
Dagen har vært offentlig høytidsdag i Norge siden 1947. Noe som passer fint for dem som ønsker seg en langhelg for å dra på hytta.
– Jeg har full forståelse for at folk tar seg fri. Det er mange måter å markere 1. mai på, sier LO-sekretæren.
– Men jeg håper mange tenker gjennom hvorfor vi har den dagen, og hva den har betydd. Noen går i tog, og kan ikke tenke seg noen annen måte å feire på, mens noen gjør andre ting, legger hun til.
– Tar mye for gitt
Lekang har torsdag gått i tog i Bodø, før hun dro videre til Sulitjelma i Nordland.
Hun mener fortsatt mange av rettighetene vi i dag tar som en selvfølge er verdt å kjempe videre for.
- Les også: LO-lederen hevder høyresiden har kidnappet frihetsbegrepet
- Les også: Siste 1. mai-tale for Stoltenberg
– Dagen startet jo som en kamp for å få de rettighetene vi i dag har stor glede av. At arbeiderne klarte å forene seg betydde jo at de kunne organisere seg, og dermed velge sine kampsaker, sier Lekang, og legger til:
– Dette er jo de rettene vi i dag har i arbeidslivet. Blant annet hvor mange timer en arbeidsdag skulle vare. I tillegg har vi kjempet for stemmerett både for kvinner og menn, for en bedre arbeidsplass og så videre. Ting vi kanskje tar som en selvfølge nå.
