Alarmtelefonen for barn og ungdom har fått over 600 henvendelser i juli. Rundt 50 av meldingene kommer fra voksne som slår alarm om foreldre som drikker så mye at det går ut over barna, det melder NTB.
Alarmtelefonen er i utgangspunktet en nødtelefon for barn og unge som opplever akutte eller vanskelige situasjoner, for eksempel knyttet til vold i hjemmet.
– Det er færre som ringer 116 111 på sommeren, slik har det vært siden oppstart, og slik er det nok også for andre hjelpetelefoner. Det vi legger merke til er at en trend som startet i fjor fortsetter i år: Vi får et økende antall henvendelser fra voksne uten familiær tilknytning, som bekymrer seg for barn, sier Sylwia Obuchowicz som er ansvarlig for den daglige driften.
- Les også: Ferielykke viser ikke hele bildet
Bra med innblanding
Den vanligste årsaken til bekymring om sommeren er alkoholkonsum.
Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIXWanja Jeanette Sæther er leder av Krisesenteret i Bodø, hun mener det er bra at flere folk tør å melde i fra når de er bekymret.
– Jeg tror at medieoppslag gjennom sommeren med fokus på barns trygghet og sikkerhet har bidratt til at terskelen for å melde i fra nå er lavere. Barn skal ha det bra når de har ferie og ellers, sier hun til NRK.no.
Krisesenteret i Bodø har opplevd en jevn pågang gjennom sommeren.
– Det er ingen økt dramatikk hos oss i juli, men vi har en jevn pågang hele året. På mange måter er det roligere i fellesferien enn ellers fordi de fleste som tar kontakt med oss med bekymringsmeldinger er hjelpere og disse er nok på ferie, sier Sæther.
Hun mener det er viktig å melde i fra hvis man er bekymret for barn som lever i voldelige relasjoner.
– Mange kan være redde for å bryte inn i den private sfæren til en familie. Oftest får vi inn bekymringsmeldinger fra pårørende familie, men vi oppfordrer alle til å melde i fra selv om de bare har en mistanke om vold, sier Sæther.
- Les også: Flere tør å anmelde familievold
Trenger ikke ha bevis
Wanja Sæther, daglig leder av Bodø Krisesenter oppfordrer folk til å melde i fra til barnevernet hvis de har bekymringer.
Foto: Jens Kyed / NRKHun har forståelse for at fremmede kan være redde for å få sanksjoner.
– Man kan bli redd for å bli truet eller hetset etter å meldt inn en bekymringsmelding, dette er vanskelig, men hvis vi som voksne er redde kan man bare forestille seg hvor redde de barna i den situasjonen er, sier Sæther.
Sæther oppfordrer folk til å ta kontakt med barnevernet om de har mistanke om vold, selv om de ikke har bevis eller dokumentasjon.
– Vi har flere eksempler på tilfeller der det har gått alvorlig galt fordi man meldte i fra for sent. Det er bedre å ta kontakt en gang for mye, enn en gang for lite, sier hun.
- Les også: Store mørke tall rundt vold mot barn
Høyt alkoholkonsum
Obuchowicz sier den vanligste årsaken til bekymring om sommeren generelt er alkoholkonsum:
– De voksne som har sett overstadig berusede foreldre sammen med barn på charterferie i utlandet, på uteserveringer, på campingplasser eller andre steder, lurer på hva det skal gjøre. Vi syns det er utrolig bra og modig at de bryr seg.
Den gratis telefontjenesten betjenes av voksne med lang erfaring.
– Vi ber dem som ringer kontakte lokalt barnevern om de har navn på barnet. Er det charterturister som ringer, gir vi dem beskjed om å ringe reiselivsoperatøren, for de begynner nå å få gode rutiner. Reiselivsoperatører har også meldt fra at de har sett en del kritikkverdig opptreden av foreldre knyttet til alkoholbruk, sier Obuchowicz.
- Les også: Må bli bedre til å melde mishandling
Roter i varmen
Obuchowicz sier de fleste foreldre er flinke til å balansere drikking og ta hensyn, men at det i ferietid med mye varme er flere som ikke klarer det. Da går det utover barna:
– Vi ønsker at foreldrene er mer bevisst og tar mer hensyn. Barna blir utrygge og redde når foreldre blir synlig beruset eller i verste fall så fulle at de verken klarer å ta seg av barna eller seg selv.
I sommerferien har alarmtelefonen en litt annerledes type årsaker bak oppringningene.
– I tillegg til bekymring for alkoholforbruk er sommeren dessverre tiden for henvendelser om unge som er på rømmen fra institusjoner. Et annet tema som går igjen er samværskonflikter, der foreldre ikke klarer å bli enige om hvor lenge barna skal være hos den ene eller den andre eller når de skal leveres etter ferien, sier Obuchowicz.
I tillegg kommer henvendelser knyttet til foreldre eller unge som sliter psykisk og som gir uttrykk for at de har det vanskelig.
– Det kan dreie seg om mer moderate tilstander som tristhet og at de er lei seg, til mer alvorlige tilstander som angst, selvskading eller depresjoner.
(NTB/NRK)
