NRK Meny
Normal

Dødsbakterie tok arm og skulder, nå skyter Einar elg med protese

På jaktlaget første jaktdag skjøt Einar Meisfjord (62) en voksen elgokse. – Det er litt spøking om handikapplassen på laget, men jeg tar igjen med å skyte elg, sier elgjegeren.

Einar Meisfjord

PROTESE INGEN HINDRING: Einar Meisfjord mistet armen i koldbrann, men fikk spesiallaget protese. – Jeg har en halvautomat rifle, og den slipper jeg å ta ut av stilling for å lade om. Det er en stor fordel. Den gamle børsa har jeg gitt til broren min, forteller han.

Foto: Frank Nygård / NRK

Det er nå seks år siden den skjebnesvangre jaktdagen i Romsdal. I stedet for hjortejakt ble det en kamp på liv og død mot en illsint og ekstremt dødelig bakterie for Einar Meisfjord fra nordlandskommunen Leirfjord.

Den erfarne jegeren skulle krysse ei elv og falt på glatte berg. I fallet brakk han ryggen og knuste høyre skulder.

Hånden ble blå

Jaktlaget til Einar Meisfjord

Jaktlaget, fra venstre Eskil Rishaug, Pål Johnsen, Johan Sverdrupsen, Magnar Johnsen, Einar Meisfjord og Sigvald Meisfjord

Foto: Frank Nygård / NRK

– Jeg oppdaget det ikke med det samme. Men jeg hadde fått en rift i fingeren, som ble infisert av en jordbakterie.

Bakterien som hadde angrepet Einars arm heter Clostridium Septicum, og finnes overalt i naturen. Den ødelegger alt vev som kommer i dens vei, og utvikler gass som går i blodet.

Da Einar ble lagt inn på sykehuset i Ålesund var hånden hans blå.

– Jeg hadde fått et alvorlig tilfelle av gassgangren, en type koldbrann som er dødelig i løpet av kort tid.

I all hast ble han lagt på operasjonsbordet, og hånden ble åpnet.

– Da legene så at vevet allerede dødt fikk de det rimelig travelt. De jobbet en hel natt for å redde livet mitt. Først med å amputere deler av armen. Men nye undersøkelser viste at de måtte ta skulderbladet også, forteller Einar Meisfjord til NRK.no.

I trykktank

Einar Meisfjord

Einar startet å trene med protese for å kunne legge an geværet. To år etter ulykken var han klar.

Foto: Frank Nygård / NRK

Selv om hele armen og store deler av skuldra var borte, var Einar ikke utenfor livsfare. Ingen visste om bakterien hadde spredd seg til vitale deler av kroppen.
Einar hadde nyresvikt og lungesvikt og nesten ikke blodtrykk. Legene i Ålesund tvilte på om Einar kom til å tåle flyturen i ambulansefly fra Ålesund til Bergen.

– Men de tvilte ikke på at jeg ikke kunne være igjen i Ålesund.

Deretter ventet trykktankbehandling på Haakonsvern i Bergen hvor et helt team fra Haukeland universitetssykehus sto klar. Behandlingen var vellykket, og snart kunne Einar ta imot familien.

– Jeg skjønte han ikke hvorfor hele familien rundt senga satt med tårer i øynene. Det gikk i det hele tatt lang tid før jeg skjønte at jeg hadde mistet armen. Jeg kjente jo både armen og kunne bevege både hånd og fingre, forteller Meisfjord til NRK.no.

Ville på jakt igjen

Einar Meisfjord og jaktlaget på jakt i Leifjord

– Den eneste behandlingen for galopperende koldbrann er amputasjon. Dersom du tar nok er det vellykket, tar du for lite får du sjelden en ny sjanse, forteller Einar Meisfjord.

Foto: Frank Nygård / NRK

Etterpå ventet et langt opptreningsopplegg. Det var her Einars jaktinteresse ble vekket til live igjen.

– Da jeg var og fikk tilpasning til protese, traff jeg en elgjeger, som også hadde amputert armen. Da forbannet jeg meg på at jeg skulle på jakt igjen.

Einar startet å trene med protese for å kunne legge an geværet. To år etter ulykken var han klar. Det første Einar gjorde på den første jaktdagen var å skyte en hjort.

– Da sto både jeg og jaktkameratene med tårer i øyene.

Like etter reiste han til Leirfjord, og deltok på elgjakt for første gang. Da skjøt han to elger.

– Det var utrolig. Så mye har jeg aldri skutt før i løpet av ei høstjakt.

– Plutselig snur oksen seg mot meg

Einar Meisfjord og jaktlaget på jakt i Leifjord

Jaktlaget finner elgen Einar har skutt.

Foto: Frank Nygård / NRK

I år er han tilbake i Leirfjord, hvor jaktlaget venter på kompisen sin. De har fem dyr på kvoten i år.

– Jeg pleier å benytte meg av nærmeste busk for å posisjonere armen, sier Einar, og viser hvordan protesen bør være for å kunne holde geværet riktig.

Og allerede den første dagen slo Einar Meisfjord til med et vellykket skudd.

– Det var bare flaks. Jeg satt på post da det kom tre elger tuslende min vei. De tok seg god tid, spiste av noen busker og surret rundt. En stund så det ut som de kom rett mot meg, og det er ikke så kjekt når man sitter på post. Men plutselig snur oksen sida mot meg, i en åpning mellom buskene.

– Da var det bare å fyre løs. Jeg tenkte at det ble et bra skudd, sier han.

Men elgen forsvant, og verken hundene eller jegerne klarte å finne elgen.

– Men vi fant den til slutt. Og det var et bra skudd, smiler Einar.

Einar Meisfjord

– Jeg ville vise at det gikk an å jakte, selv med protese, sier Einar Meisfjord.

Foto: Frank Nygård / NRK

Han var aldri i tvil om at han skulle tilbake til jakta.

– Jeg ville vise at det gikk an, selv med protese. Det er en fornøyelse å være ute i naturen. Her kan jeg tenke store tanker. Om alle de fine tingene jeg skulle ha gjort og alle folkene jeg skulle ha ytt mer oppmerksomhet. Alt slikt får du god kontroll på når du går rundt. Og så pirrer det litt, kanskje kommer det elg.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Nyhetsreportasje fra NRK.
Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging.