Spøkelsesskyer: Cumulus-formet cirrus som kan dannes høyet oppe over fjell, skriver statsmeteorlog Ida Fossli. Videre kan du lese hennes kommentarer til skybildene.
Nissene drar: – Nisseskyene er Kelvin Helmholtz-skyer, hvor det dannes høye, skarpe bølger i grenseflaten mellom to ulike luftlag. Over nissskyene har vi et høyt og tynt lag med altocumulus, rukleskyer.
Satyren i Cumulus: – Cumulus congestus, haugskyer. Normalt har de en flat uinderside og vokser opp fra den, men hvis det blåser mye høyre opp i atmosfæren kan skyen blåse i stykker å få litt andre former.
Lys i sky fra fly: Cirrus, Altocumulus. Skyer sett ovenfra, flere lag.
Snyeling i lilla: - Cumulunimbus. Snøbyger, med sønderrevne tåkeskyer under.
Skyer i trær i vindusspeil.
Skykunst over Grunnfør på Austvågøya: Altocumulus lenticularis, mandelskyer, linseskyer. Vind i høyden danner skyene, ofte over eller på lesiden av fjellet/høydedraget når det blåser på tvers av fjellet. Det oppstår bølger i luftstrømmen pga fjellet og skyene dannes på toppen av bølgene. Skyene midt i bildet har ikke den typiske langstrakte bølgeformen som linsskyene over fjellene, men er dannet i et område hvor luften beveger seg mer “urolig”.
Lav tåke, spiralskyer og Kelvin Helmholtz: - Stratus, tåkeskyer. Skyene består for det meste av vanndråper, men kan ved lave temperaturer også inneholde iskrystaller. Kelvin Helmholtz er de skyene som over det svarte fjellet som danner høye, skarpe bølger. De dannes på grensen mellom to ulike luftlag.
Oransje tåke.
Kunstnerskyer: - Altocumulus lenticularis, mandelskyer, linseskyer. Vind I høyden danner skyene, ofte over eller på lesiden av fjellet/høydedraget når det blåser på tvers av fjellet. Det oppstår bølger i luftstrømmen pga fjellet og skyene dannes på toppen av bølgene. Klassiskt utseende.
Lav sol i snyeling: - Snøbyge i lav sol, eller solnedgang. Av den synlige bølgelengden til lyset er det de rødlige fargene man ser lengst.
Snyeling en marskveld
Snyeling over Lofoten.
Soldrikk: - Små cumulus. Sola bryter gjennom skyene. I tynne skyer reflekteres mesteparten av sollyset og skyene ser hvite ut.
Spenstig hund.
Slangesky, Morfjord.
Skyspiral.
Stor cumulus over Hadsel.
Traktformet makrellsky: -Ingen makrellsky, uten rester av en bygesky som holder på å løses opp.
Tunge cumulus over Eggum: - Cumulunimbus calvus, bygeskyer, blomkålskyer, med runde konturer på toppen. Bygeskyer har særlig under someren en tendens å dannes over mindre fjell.
Tåke og lenticular.
Tåke og lenticularskyer, Ramberg.
Tåkebue i speil.
Tåkefoss på Værøy.
Tåkerull: - Relativt sjelden. Dannes i grenselaget mellom varm fuktig luft og kaldere luft, kan være langstrekt og går ikke alltid ned til havoverflaten.
Merkelige skyer over heia: - Altocumulus lenticularis, mandelskyer, linseskyer. Vind i høyden danner skyene, ofte over eller på lesiden av fjellet/høydedraget når det blåser på tvers av fjellet. Det oppstår bølger i luftstrømmen pga fjellet og skyene dannes på toppen av bølgene. Kan se forskjellig ut i forskjellige værsituasjoner.
Tåkesky fra Vestvågøy
Lenticular med fjærskyer
Lenticularsky og makrellskyer Vestpollen.
Lenticularskyer over Laukvik.
Panorama tåkerull.
Pinocchio i skyen.
Pluto i skyen
Polart lavtrykk om sommeren
Snøbyge helt i slutten av mai.
Kroknesen.
Kraftig snøeling på vei.
Ild i fjærskyer. Desember
Hvite cumulus nattbilde med fullmånelys.
Fjærlette skyer: - Altocumulus lenticularis, mandelskyer, linseskyer. Vind i høyden danner skyene, ofte over eller på lesiden av fjellet/høydedraget når det blåser på tvers av fjellet. Det oppstår bølger i luftstrømmen pga fjellet og skyene dannes på toppen av bølgene.
Fjærelette: - Altocumulus lenticularis, mandelskyer, linseskyer. Vind i høyden danner skyene, ofte over eller på lesiden av fjellet/høydedraget når det blåser på tvers av fjellet. Det oppstår bølger i luftstrømmen pga fjellet og skyene dannes på toppen av bølgene.
Middels bygesky.
Krabbeklør i hjertesky.