Hopp til innhold

Her slipper Kristine (24) ut ørreten i elva: – Viktig å være skånsom

Studenten fra Steigen skriver masteroppgave om «fang-og-slipp»-metoden.

Kristine Marit Schrøder Elvik skriver masteroppgave om fang- og slippmetoden

FANG-OG-SLIPP: Kristine Marit Schrøder Elvik ønsker å finne ut mer om hva som skjer med fisken når «fang-og-slipp»-metoden benyttes. Her er hun fotografert idet hun skal slippe ut en ørret som har vært en snartur på land.

Foto: Audun Rikardsen

– I denne studien er målsettingen å skape et grunnlag for god forvaltning av fiskebestandene i elvene, sier Kristine Marit Schrøder Elvik (24) fra Steigen.

Hun er masterstudent ved Universitetet i Tromsø. Der studerer hun ferskvannsøkologi, og skriver i sin masteroppgave blant annet om «fang-og-slipp»-metoden som er mye brukt blant sportsfiskere.

Metoden går ut på at man fanger fisk for deretter å sette den ut igjen.

– Metoden brukes for å beholde bestanden i den aktuelle elva ved like. Jeg ønsker å kartlegge hvilke konsekvenser det kan få for fisken, sier Schrøder Elvik videre.

Radiomerker fisken

Det er gjort en del forskning på temaet allerede, men ikke i svært kuperte elver. Når fisken blir sluppet ut igjen etter å ha vært fanget, er den gjerne litt fortumlet. Dermed føres den med strømmen tilbake til start, og må starte vandringen oppover elva på nytt igjen.

Spørsmålet er hvilke virkninger det får for fisken.

Audun Rikardsen / Universitetet i Tromsø

– Den må sannsynligvis bruke en del krefter. Spørsmålet er hvilke virkninger det får for fisken, sier professor Audun Rikardsen ved Universitetet i Tromsø.

Han er veileder for oppgaven, og er også selv fra Steigen. Han har lenge lurt på hvor mange av fiskene som overlever etter å ha vært en tur på land først. Han var derfor ikke tung å be da Kristine presenterte ideén til sin masteroppgave.

– Vi har radiomerket 37 fisk i sjøen utenfor elvemunningen, for så latt dem gå opp vassdraget for egen maskin. Vi følger dem med manuelle og automatiske lyttestasjoner. Hver fisk har sin egen radiokanal. Det gjør dem lett å spore, forklarer han.

– Fremdeles tidlig i prosessen

Av de 37 som ble merket, har 31 vandret videre opp. Noen av disse har blitt gjenfanget av sportsfiskere, og sluppet ut igjen.

– I tillegg merket vi 12 fisk i fossene lengre opp i elveløpet, legger Rikardsen til.

– Hva har dere funnet ut så langt?

– Vi er fremdeles tidlig i prosessen, men når vi er ferdige vil vi har mer kunnskap om hvordan fisken vandrer i elver med sterk strøm samt hvordan fisken takler «fang-og-slipp»-metoden i slike elver.

Elva som benyttes i denne studien heter Storvasselva. Elvas kuperte terreng gjør at fisken er lett å krøke. Krøking vil si at kroken fester seg til fiskekroppen, og kan etterlate fisken med stygge sår.

– Hvis fisken krøkes, så skal den slippes ut igjen. Det er mye diskusjon om fisken overlever krøking, og det er også noe vi ønsker å finne ut mer om.

– Over gjennomsnittet interessert i foto

Schrøder Elvik er glad for muligheten til å gjøre et slikt prosjekt i sin egen hjemkommune, og håper oppgaven kan bidra til en bedre forvaltning.

Vi planlegger å følge fisken til gytingen er over i oktober.

Kristine Marit Schrøder Elvik

– Vi planlegger å følge fisken til gytingen er over i oktober. Da har vi fått en del data, og kan begynne å bearbeide resultatene.

De har også forsøkt å simulere «fang-og-slipp»-metoden. Det er også bakgrunnen for det spektakulære bildet som ligger i toppen av denne saken.

– Rikardsen er over gjennomsnittet interessert i foto. Da jeg skulle slippe ut en av fiskene vi hadde fanget, var det viktig at jeg gjorde det skånsomt. Det tok han bilde av, ler masterstudenten.

Rikardsen bekrefter bakteppet for bildet.

– Det er veldig planlagt, men er ikke redigert på andre måter enn at jeg justert på fargene og fjernet det radiomerket som var på fisken. Det ble et morsomt bilde, avslutter han.