Hopp til innhold

Slår alarm etter avlyste eksamener: – Bør få ekstra kurs for å tette hull

Skriftlig eksamen i videregående avlyses på grunn av elevenes forutsetninger. Flere mener dette kan gi ringvirkninger for videre utdanningsløp.

Live Olsen Hølmo

Live Olsen Hølmo, leder for Econa Student, mener avlysningen av eksamen er et varsku til universitetene i Norge.

Foto: Privat

Kunnskapsminister Guri Melby informerte mandag formiddag om at elevenes forutsetninger ikke er gode nok til å gjennomføre eksamen. Pandemien har medført at undervisningen i for stor grad har variert.

– Kunnskapsministerens avlysning av årets eksamen i videregående skole bør få alarmen til å ringe hos universiteter og høyskoler, sier Live Olsen Hølmo, leder i Econa Student, til NRK.

– Problemet er ikke om de er klare for eksamen, men om de faglig er klare for høyere utdanning.

Frykter flere dropper ut

Hølmo påpeker at flere stiller seg bak avlysingen, deriblant Elevorganisasjonen og Utdanningsdirektoratet. Flere av dem som har argumentert for sier det samme; kvaliteten har variert fra skole til skole.

– Er man da gode nok i praktiske fag til å gå ut i lære? Har de kommende studentene faglige forutsetninger til å henge med når studiene starter til høsten? spør Hølmo.

Eivind Aabakken, leder av Econas lokale studentgruppe ved Nord Universitet, stiller seg også spørrende til hvordan elevene skal klare seg når de begynner på høyere utdanning.

Nord universitet i Bodø

Universitetene kan potensielt få nye studenter med kompetansehull.

Foto: Andreas Nilsen Trygstad / NRK

– Hvis det er sant at undervisninga har vært såpass variabel, og at bekymringene for mangel på nok faglig kompetanse til å ta eksamen er såpass høy, er de ikke nødvendigvis klar for høyere nivå, sier han og legger til:

– Er de ikke klare for overgangen fra videregående til universitet må det innføres tiltak. Hvis ikke er det høyere risiko for at flere dropper ut. Det er det ingen som ønsker.

Også Hølmo mener universitetene bør være forberedt på å gjøre tiltak som sikrer at studentene kommer seg gjennom det nye skoleløpet.

– Planleggingen burde allerede vært begynt. Utdanningsinstitusjonene må være forberedt på studenter som ikke er helt forberedt. Det må derfor gis et tilbud om innføringskurs før studiene starter til høsten.

Ny problemstilling

Dekan ved Nord universitet, Gry Agnete Alsos, forteller at problemstillingen er så fersk at fagmiljøene per nå ikke er ferdig diskutert. Men hun er enig i at dette er en utfordring de potensielt må være forberedt på.

– Dette kan løses ved intensivkurs før studiestart eller ekstraundervisning i løpet av første semester, før man begynner på de kvantitative fagene. Hvis ikke risikerer man redusert studieprogresjon eller i verste fall at noen dropper ut.

Gry Agnete Alsos

Dekan ved Nord Universitet, Gry Agnete Alsos.

Foto: Nord Universitet / Nord Universitet

Hun understreker at det ikke er et godt alternativ å sende elevene tilbake til videregående gjennom privatistfabrikkene.

– Det vil antakelig koste vesentlig mer for samfunnet enn midler til å tette kunnskapshullet.

Alsos er dekan ved handelshøgskolen og sier de fleste studentene begynner på en bachelor i økonomi og ledelse. Matematikk er ofte et fag som skaper utfordringer for studentene – noe de allerede er vant med.

Ytterligere variable kvalifikasjoner for dem som kommer inn på studiene i årene fremover kan bli utfordrende, men Alsos sier de har god erfaring med å tilrettelegge for at studentene skal kunne tilegne seg den kompetansen som er nødvendig allerede fra første studieår.

– Dette handler også mye om motivasjon og lysten til å lære. Vi prøver å tilpasse undervisningen i forhold til nivået de er på og bringer de opp på det nivået de skal være på når de er ferdig, sier hun og legger til:

– Det er absolutt mulig å ta igjen ting man har gått glipp av på videregående.

– De som i år mister eksamen skal med andre ord ikke gi opp høyere utdanning?

– På ingen måte.

Glad det kommer opp tidlig

Eivind Aabakken, som er student på Handelshøgskolen ved Nord universitet, er lettet av at problemstillingen blir tatt opp tidlig, slik at universitetene potensielt kan forberede seg godt på det som venter til høsten.

– Jeg er lettet over at dette blir tatt opp allerede nå. Det er en ting å komme med løsninga på ett problem, som er å avlyse eksamen, men det skaper jo ringvirkningsproblemer. Og det virker ikke som de som tok den beslutningen hadde tenkt så langt.

Ikke redd for at elevene ikke har lært noe

Kunnskapsminister Guri Melby (V) sier skoleåret ikke har vært ideelt og at hun er klar over at mange elever har hatt flere perioder borte fra skolen, i tillegg til mer digital undervisning.

Guri Melby.

Kunnskaps – og integreringsminister Guri Melby.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Likevel understreker hun at skolene jobber hardt for å legge til rette for den opplæringen elevene har krav på når de må være hjemme.

– Vi avlyser eksamen for å gi bedre tid til å prioritere arbeidet med opplæringen frem mot standpunkt og av smittevernhensyn, selvsagt. Ikke fordi vi er redde elevene ikke har lært noe, sier hun.

– Det positive med dette skoleåret er også at mange elever har måttet prøve seg på å jobbe mer selvstendig. Det er også en viktig kompetanse å ha med seg inn i høyere utdanning, avslutter hun.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), sier han forventer at universitetene og høyskolene følger opp alle studentene, og tar særlig godt imot førsteårsstudentene.

– Alle studenter skal oppleve å bli en del av både det faglige og det sosiale fellesskapet hvor de blir kjent med medstudenter og får innføring i hvordan det er å være student, mener han.

Har du et tips?