Lea Kristin Larsen (15) går siste året på Bankgata ungdomsskole i Bodø, og har aldri hatt eksamen.
Men i år slipper hun ikke unna, til tross for at hun knapt har vært på skolen.
– Det er ganske kjipt. Dette skulle være det første normale året.
Streiken skaper en kløft mellom de elevene som får undervisning og de som ikke får det. Noen har full skole. Lea Kristin Larsen har siden sommerferien kun hatt fransktimer.
Nå er også fransklæreren tatt ut i streik.
Naboene får mer undervisning
I nabokommunen Fauske har de hatt undervisning siden dag én etter sommerferien.
Elevene som går her og i Bodø, konkurrerer gjerne om å komme inn på de samme videregående-skolene.
– Vi ligger litt foran de andre, men det er samtidig litt kjipt når vi ser at de andre er hjemme. Men på slutten av året er det vi som sitter med fordelene, sier Ellinor Solvang (14).
– Skulle dere ønske dere hadde noen uker fri?
– Man skulle jo selvfølgelig ønske det, i hvert fall i starten. Men nå som det har gågått i en måned er det godt å vite at vi får den læringen vi har bruk for og en mer nøye gjennomgang, sier Sara Reinholdtsen (15).
– Tror dere det blir avgjørende når dere skal søke skole neste år?
– Det tror jeg kommer an på hvordan eksamen blir i år, men det er sannsynlig at vi vil få en liten fordel, sier Reinholdtsen.
Konkurransefortrinn
Lea Kristine Larsen gjør det beste ut av dødtiden.
– Jeg lufter hunden min, er med venner og lager litt middag hjemme. Ellers ser jeg på serier og sånn.
Samtidig kjenner hun på stress og nervøsitet.
De som får undervisning vil ha et konkurransefortrinn når eksamen, som er lik for alle, skal avholdes senere på høsten.
– Jeg begynner å bli litt nervøs, litt stressa for at vi går glipp av så mye. Spesielt siden jeg går i tiendeklasse. Det er nå karakterene betyr noe.
– Slår skjevt ut
– Vi som har barn som er hardest rammet, er fryktelig bekymret for konsekvensene dette har for ungene. Timingen er katastrofal. Den kunne nesten ikke vært verre. Disse elevene har sittet hjemme av og på i to år og hatt begrenset skole, veldig lite sosial omgang og det siste de trenger nå, er å sitte hjemme i flere uker.
Stine Eidissen Bya er kommunikasjonsrådgiver i Nordland politidistrikt, men først og fremst bekymra mor. Nylig skrev hun et leserinnlegg i Avisa Nordland.
Selv har hun en 15-åring som skal ha avgangskarakterer i alle fag, samt en 11-åring som nylig også ble hjemmesittende.
– Vår 15-åring har mistet 10 prosent av skoleåret, og det er ganske stort trykk allerede på pensum det siste året. Det er et ekstremt viktig år for dem. Når de da i tillegg må konkurrere med dem som ikke er rammet av streik, blir det fryktelig vanskelig og urettferdig.
De med best snitt kan velge først hvilken videregående de skal gå på.
– For elevene slår det utrolig skjevt ut.
Frykter for karakterene
Julie Gondek (15) går på Hunstad ungdomsskole i Bodø, som er på andre siden av byen. Hun er også en av mange som mistet mye undervisning på grunn av koronapandemien.
Nå er hun redd for å gjøre det dårlig på eksamen. Snittet fra ungdomsskolen brukes til å søke seg inn på den videregående-skolen man ønsker å gå på.
– Jeg føler at vi har lært mindre enn vi skulle. Hva om jeg kommer opp i noe jeg ikke har lært? Hvis jeg gjør det dårlig, vil det kunne gå ut over valget mitt på videregående.
– Må gjøres tiltak
Leder av Elevorganisasjonen, Aslak Husby, har tidligere sagt til NRK at de støtter lærerstreiken.
Det er leder i Utdanningsforbundet i Bodø glad for.
– Vi er veldig glad for at vi har stor støtte i folket. Vi har ikke fått tilbakemeldinger fra sinte foreldre. Samtidig skjønner vi at streiken tærer på. Jeg har selv en datter som skulle begynt på videregående skole denne høsten. Hun har nesten ingen undervisning, sier Trond Are Fjordtun i Utdanningsforbundet.
Og legger til:
– Vi ber om forståelse for at den streiken vi tar nå ikke bare er for lommebøkene våre. Det er også en streik for rekruttering og kvalitet i klasserommet til elevene. Og for framtidens skole.
Men elevlederen deler bekymringene til elevene.
Husby mener at det må gjøres tiltak hvis streiken blir langvarig.
– Da må skolene sørge for å kunne kartlegge og tilpasse situasjonen og klare å tilby en opplæring som tar høyde for hvilken situasjon elevene har vært gjennom.
Han ønsker også en kartlegging av elevenes psykiske helse, sier han til NTB.
Men understreker at organisasjonen ikke ønsker tvungen lønnsnemnd.