NRK Meny
Normal

Regjeringas mattekrav for lærerstudenter får strykkarakter fra norske skolesjefer

Kun drøye 2 av 10 skolesjefer støtter regjeringas krav til minimumskarakter i matematikk for norske lærerstudenter viser NRK-undersøkelse.

Fræna skole

Mange av lærerne ved Fræna ungdomsskole er allerede passert 55 år, og nærmer seg pensjonsalderen.

Foto: Roar Halten / NRK

Det er hektisk byggeaktivetet på den eneste rene ungdomsskolen i Fræna kommune i Møre og Romsdal. Hele fasaden er dekket av stillaser og 50 år etter at skolen ble bygd, skal den endelig få en etterlengtet ansiktsløftning.

Det er absolutt på tide, sier Kim Atle Kvalvåg, skolesjef i Fræna kommune.

Han er skolesjef i distriktskommunen som ligger en knapp times kjøretur fra Molde. Men ny skolefasade til tross - Kvalvåg er likevel bekymret. For det blir stadig vanskeligere å lokke kvalifiserte lærere til kommunen.

Vi har store rekrutteringsproblemer av lærere. Det er mange av de vi har som er 55 år eller eldre, og vi ser allerede nå at vi ikke klarer å ansette nye, forklarer Kvalvåg.

Kim Atle Kvalvåg

Skolesjef Kim Atle Kvalvåg pusser opp skolen, men rister oppgitt på hodet over regjeringas grep for å få bedre lærere gjennom å sette krav til karakteren 4 i matte for lærerstudenter.

Foto: Roar Halten / NRK

Reagerer på mattekrav

Kvalvåg bare rister oppgitt på hodet over regjeringas grep for å få bedre lærere gjennom å sette krav til karakteren 4 i matte for lærerstudenter.

Jeg er ikke så fryktelig opptatt av de lærerstudentene som kommer inn, men mye mer opptatt av de som kommer ut. Jeg skjønner ikke hvordan du skaper et større engasjement ved å tvinge lærerstudenter gjennom et sommerkurs i matte, sier Kvalvåg.

Han er en av 259 norske skolesjefer som har deltatt i en NRK-spørreundersøkelse om regjeringas nye krav til norske lærerstudenter som ble innført fra i høst. Kun 27 prosent av skolesjefene svarer at de er enig i innføringen av krav om minimum 4 i matte for å komme inn på lærerstudier.

Spørreundersøkelse skolesjefer

NRKs undersøkelse er gjennomført elektronisk via Questback i tidsrommet 30. august til 20. september. Svarprosenten er ca 60.

Foto: grafikk/Benjamin Fredriksen / NRK

Frykter elever i distriktene blir taperne

I år er også grunnskoleutdanningen lagt om fra 4-årig til en 5-årig masterutdanning. Kvalvåg frykter disse tiltakene bare fører til enda større lærermangel i distriktene.

– Jeg er redd at kvalitetskillet i undervisningen bare blir større mellom store og små kommuner når man strammer inn kravene for å kunne bli lærer, sier Kvalvåg.

SSB spår allerede at Norge vil mangle 3500 grunnskolelærere i 2020. I dag står 500 plasser ledige ved norske lærerskoler ifølge tidsskriftet Khrono.

Mange potensielle lærerstudenter med for dårlig mattekarakter strøk også på eksamen etter å ha forsøkt seg på et sommerkurs i regi av flere universitet og høgskoler.

Svein Tore Vik slapp mattekrav for å komme inn på lærerutdanningen, og er en av få lærere som er nytilsatt i Fræna kommune. Han sier karakterkrav har to sider.

– Det er bra for statusen til yrket. Det var ikke mange som anbefalte meg å bli lærer, men samtidig er det nok drepen for mange potensielt dyktige lærere, sier Vik.

Får ikke ansatt nye lærere

Lenger sør i landet, i Drangedal kommune i Telemark, er situasjonen den samme for skolesjefen der. Erling Laland har tre skoler i sin kommune, men søkerne til ledige lærerstillinger står ikke akkurat i kø.

– Vi ser i år en ganske klar nedgang i kvalifiserte søkere, enn hva vi gjorde de siste to årene. Vi har så vidt jeg vet ingen nye lærere i vår kommune i år, forklarer han.

Også Laland gir regjeringen skarp kritikk for å innføre egne karakterkrav for lærere.

– Det er alltid bra å skape bedre lærere, men så kan det hende at det er mer enn formalkunnskap i matte som må til. Det låser utviklingen. Mange som har 3 i matte, har like gode forutsetninger med de som har karakter 4, påpeker han.

Han sier det virker som det er gått prestisje i dette fra regjeringas side.

– Men det blir tilslutt deres utfordring når lærermangelen rammer distriktene med full kraft.

– Bedre lærere på sikt

Kunnskapsminister Tprbjørn Røe Isaksen

Røe Isaksen sier man starter med matematikk, og utvider karakterkravene for lærerstudenter etter hvert.

Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

Likevel - på sikt har kunnskapsminster Torbjørn Røe Isaksen varslet karakterkrav også i norsk og engelsk. Han mener dette vil gi resultater på søkningen til læreryrket.

– Vi mener det generelt er viktig å øke opptakskravene til lærerutdanningen, og at det vil gi større prestisje for faget og bedre lærere på sikt. Samtidig innser vi at vi det kan skape rekrutteringsproblemer, spesielt for grunnskoleutdanning fra 1-7 trinn. Men dette er heller ikke en ny trend, sier Røe Isaksen.

Innføringen av karakterkrav i matematikk har allerede fått stryk fra flere hold. Både forskermiljøer, fagorganisasjoner og deler av opposisjonen på Stortinget har vært kritiske. SV-leder Audun Lysbakken har fremmet forslag om å reversere mattekravet ifølge Dagbladet.no

Forsvarer karakterkrav

Røe Isaksen står likevel på sitt selv om NRKs undersøkelse også viser motstand blant de som står ansvarlig for kvaliteten i undervisningen i kommunene.

– Vi vet at vi over mange år har slitt med rekrutteringen av lærere i distriktskommuner i Norge, og denne ordningen med karakterkrav har ikke fungert lenge nok til at vi kan se dette i sammenheng. Men dersom vi ser at rekutteringen ikke blir god nok, så må vi se på ulike tiltak for løse dette.

– Distriktskommuner mener dette rammer dem spesielt hardt, og øker kvalitetsskillet i undervisningen mellom by og distrikt?

– Nei, det er jeg ikke enig i. Det som truer tanken om enhetsskolen er dersom vi ikke klarer å gjøre noe med de grunnleggende mattekunnskapene, ikke bedrer kvaliteten i lærerutdanningene, og ikke rekrutterer de beste lærerne.

Men hvorfor krav i bare mattefaget?

Vi starter med matematikk, og utvider etter hvert. Men det må vi gjøre gradvis for at dette ikke skal gi for stort fall i rekrutteringen.

Må ansette ufaglærte lærere fra oljesektoren

Men fall i rekutteringen er allerede en realitet for skolesjef Kvalvåg i Fræna kommune. Han har sju skoler som trenger nye lærere allerede de neste årene.

I NRKs spørreundersøkelse svarer 30 prosent av skolesjefene at tilgangen på kvalifiserte lærere er blitt forverret de siste årene. Mot kun 16 prosent som mener tilgangen er blitt bedre.

– Vi har måttet ansette flere ufaglærte lærere. Noen av dem kommer fra oljesektoren, og mange er høyt utdannet. Men det tar tid før de får den formelle lærerkompetansen, forklarer Kvalvåg.

– I en idealsituasjon ønsker vi selvsagt de beste lærerne. Vi ønsker motiverte lærere. Om karakterkrav er løsningen er jeg derimot mer usikker på. Det blir dårlig timing når vi ser at søkningen til læreryrket har gått så mye ned de siste årene.