Skolesjefer kritisk til leksehjelp

Innføringa av lovpålagt leksehjelp i barneskolen skaper store problemer for kommuner over hele landet.
Det viser en undersøkelse som NRK har gjort blant alle landets skolesjefer.

Skolesjefene mener ordninga er underfinansiert, bortkasta for de aller yngste elevene og vanskelig å organisere på grunn av skoleskyss.

Et tapsprosjekt

For rektor Elisabeth Fjærli er leksehjelpa blitt et tapsprosjekt. Skolen må leie inn ekstra personell for å passe på de elevene som ikke har SFO fram til skolebussen går. Og organisere en hel time leksehjelp for de aller yngste er også krevende for de ansatte:

– Det er jo assistenter og barne-og ungdomsarbeidere som har leksehjelpa, og de har opptil 28 unger. Personlig så tror jeg dette er ei snikinnføring av heldagsskolen, sier rektor Elisabeth Fjærli.

Skyssen et problem

For mange skoler, særlig i distriktene, er skyssen til og fra skolen også problematisk:

– I og med at vi har unger som tar buss eller går sjøl eller blir henta , så kan vi ikke bare slippe ungene avgårde. Vi har mange overganger i løpet av en dag der vi må registrere ungene, sier Fjærli.

Utjevner ikke

Også i Overhalla kommune i Nord-Trøndelag har skolesjef Anders Bjøru mange dårlige erfaringer med innføringen av leksehjelp i skolen. Han frykter ordninga bare vil forsterke nivåforskjellene mellom elevene:

– Jeg er egentlig redd for at det ikke blir et tilbud for dem som trenger det mest. Hvis leksehjelpa skal være sosialt utjevnende må den ikke være frivillig, sier skolesjef i Overhalla, Anders Bjøru.

• Les: Ble lovet leksehjelp - får plukke sopp

Heller lengre skoledag

I Nordland har utdanningsforbundet foretatt en egen evaluering av leksehjelpen. må konstarere at mange kommuner sliter med å få leksehjelpen til å fungere. Hun hadde heller sett at pengene ble brukt annerledes.

– Vi har jo ment at leksehjelp burde være en del av det ordinære opplæringstilbudet, og at lærerne burde ta seg av det, sier fylkesleder Gerd Inger Simonsen i Utdanningsforbundet.

Ministeren følger med

Men selv om problemene er mange mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen at leksehjelpa er kommet for å bli, men at ordninga skal evalueres nøye:

– Lokale tilpasninger er viktige, og dette er løsbart de aller fleste steder. Men jeg vet at det er ei problemstilling og derfor kommer vi til å følge nøye med, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Leksehjelpundersøkelsen i tall

Totalt 296 av 430 kommuner har svart på Questback-undersøkelsen i tidsrommet 20 til 29 september. Det gir en svarprosent på over 68.

• 97.6 prosent av kommunene sier de tilbyr leksehjelp fra i høst
  
• 95,8 prosent sier leksehjelpen er organisert slik som forskriften krever.
  
• Knapt 50 prosent svarer det i liten grad eller i svært liten grad er personell med pedagogisk kompetanse som står for veiledningen. Nærmere 23 prosent sier dette er tilfelle i stor grad.
  
• Hele 60 prosent av skolesjefene mener ressursene som følger med leksehjelpen ikke samsvarer med behovet og målene med ordningen. Under 10 prosent mener leksehjelpen er godt finansiert.
  
• 1 av 4 skolesjefer sier det er under 40 prosent av elevene som benytter seg av tilbudet om leksehjelp i sin kommune. Den største gruppen er de som svarer mellom 40 og 60 prosent.
  
• 44 prosent svarer det i liten grad eller svært liten grad er hensiktsmessig å tilby leksehjelp til elever på 1 og 2 klassetrinn. Kun drøyt 15 prosent mener dette har stor verdi for elevene.
  
• Nesten 9 av 10 skolesjefer ville heller ha tilbudt leksehjelp til eldre elever.
  
• Nesten halvparten av skolesjefene svarer skoleskyssordningen har skapt store problemer for organiseringen av leksehjelp.