NRK møter Martine når hun er på en jobb i Rødøy kommune i Nordland. En forholdsvis «lav» jobb, som hun kaller det.
Fjellsiden de skal opp er nemlig bare 40–50 meter. På forrige jobbtur var de i Senja, og klatret nærmere 300 høydemeter.
Hun jobber som fjellsikrer.
Jobben forklarer hun med at den går ut på å gjøre det trygt for oss å ferdes på veiene. Det er også snakk om både spettrensing, boring, gysing og klatring.
I entreprenørselskapet Implenia Norge AS er hun den eneste kvinnen som jobber med akkurat dette.
– Når jeg er på jobb blir jeg ofte stoppet av litt eldre damer hvis jeg er nede på veien, fordi de blir så stolt og glad av å se meg i en typisk mannejobb. For det var det de jobbet for at vi skulle kunne gjøre, da de var yngre.
Selv synes hun ikke det er et problem å jobbe med bare menn, men har ikke hatt noe imot om det kom flere damer inn i bransjen.
Ønsker flere kvinner
Det er ingen tvil om at kjønnsfordelingen i anleggsbransjen er skjev.
Statistikk fra SSB viser at det er rundt 21.000 kvinner i bygge- og anleggsbransjen. Dette i motsetning til 205.000 menn.
I Implenia Norge er det totalt 287 yrkesarbeidere. Kun seks av disse er kvinner.
Administrerende direktør i Implenia, Audun Aaland, mener tallet er for lavt.
– Vi har en lav andel kvinner. Det er en økende trend, men det er fortsatt veldig lavt.
Bedriften markedsfører seg ikke spesielt mot rekruttering av kvinner, men sier at de ofte blir prioritert når de søker.
– Når vi har damer på søkelisten er det ofte damer som er bevisste i yrkesvalget. Vi har erfaring med at de som gjør de litt utradisjonelle valgene er veldig motiverte og dyktige. Da vet vi som regel at vi får veldig gode kandidater, sier Aaland.
Aaland sier bedriften ønsker mangfold, og mener det gir et godt arbeidsmiljø. Noe som også fører til gode økonomiske resultater.
Tryggest å velge tradisjonelt
Forsker ved FAFO, Ragnhild Steen Jensen, mener grunnen til at det er flere av ett kjønn i et yrke delvis handler om kultur og hvordan man ser arbeidslivet rundt seg.
– Ungdommer som skal velge yrke når de er ca. 15 år gamle. Det er en periode man kanskje er usikker på mange ting, og da er det tryggest å velge det som er tradisjonelt. Som ikke utfordrer kjønnsidentiteten.
Selv om det kjønnsdelte arbeidsmarkedet endrer seg langsomt, er det tegn til endring. Dette er bra blant annet fordi det kan bidra til mer rettferdighet mellom kjønnene.
– Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet har konsekvenser for lønnsforskjeller og maktforhold i arbeidslivet. Man er interessert i at det skal være en rettferdighet, at man skulle kunne velge jobber uavhengig av kjønn, sier Steen Jensen.
Steen Jensen, har også skrevet en rapport om det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, der nesten alle som ble intervjuet fremhevde at de ønsker seg et kjønnsblandet miljø og at dette vil være bra for arbeidsmiljøet.
Stor interesse på Instagram
Martine deler mye av sin arbeidshverdag på sin instagramprofil, hvor hun har i overkant av 11.000 følgere.
Der får hun flere spørsmål og kommentarer fra andre jenter som er nysgjerrige på fjellsikrer-yrket. Flere lurer på hvilken utdanning hun har.
Brønnøyjenta har en bachelor i ernæring og har jobbet med trening i alle år, men som fjellsikrer trenger man ikke mange timer på skolebenken. Man trenger en uke med klatrekurs og noen andre tilleggskurs for å for eksempel kjøre lift og arbeide langs veiene.
Uansett mener hun utdanningen hun har kommer godt med.
– Jeg tenker at hvis man er flink til å ta vare på kroppen på fritiden, og trener litt styrke, så tåler man den belastningen man får.