Skal forske på gnageren som ødelegger for flere hundre tusen kroner

På øyene mellom Vega og Sandnessjøen har store mengder av vånd gravd opp jorda og spist opp avlingene til bøndene.

Nå skal forskere fra NTNU i Trondheim reise til Helgeland for å forske på den spesielle gnageren.

Jordrottene skal fanges og merkes med en microchip for å spore dyrenes vandringsmønster. Hovedgrunnen til forskningen er at de håper å forstå hvorfor våndbestanden svinger så mye som den gjør langs Helgelandskysten.

– Enkelte år er det veldig mye vånd, og året etter kan det være fritt for dyret. Vi ønsker å finne ut hvordan økosystemet i områder hvor vi har slike dyr fungerer, sier Bernt-Erik Sæther, som er prosjektleder for studien og professor ved Institutt for biologi.

Les også: Vånden fortsetter å herje i øysamfunnet

Vånd (Jordrotte/Vannrotte)

Vånd, også kalt vannrotte eller jordrotte, Arvicola terrestris, er en gnagerart i hamsterfamilien.
Smågnager med varierende pelsfarge, fra gråbrun, mørkt rustbrun, svartbrun til nesten svart. Den har små ører. Kroppslengden kan bli over 20 cm, halen opptil 13 cm, vekt 65–235 gram.
Våndens nærmeste slektninger i Norge er markmus og fjellmarkmus. De er ganske like av utseende, men skilles enkelt på størrelsen.
Vånden er selve gravespesialisten blant norske smågnagere. Den lager store gangsystemer som også kan inneholde både bol og egne rom for lagring av mat. Den graver også ganger i selve markoverflaten, og disse kommer ofte til syne når snøen smelter om våren.
Vånden er en glimrende svømmer og kan være under vann i ett minutt av gangen. Hvis den blir skremt når den sitter ved vannkanten og spiser, kan den kaste seg i vannet og forsvinne.
Vånden er først og fremst planteeter, selv om den av og til kan ta litt insekter og andre smådyr. I sommerhalvåret spiser den svært gjerne vannplanter, i tillegg til mange andre grønne planter. Om vinteren er røtter og rotknoller den viktigste føden.
I et matlager som var samlet sammen av vånd, ble det i ett tilfelle funnet hele 35 liter poteter, og i et annet tilfelle fant man 20 liter løvetannrøtter.
Vånden kan også helt spise opp røttene på busker og trær, som da nærmest blir stående igjen som som kjepper som noen har stukket ned i bakken.
På samme måte som markmusa kan den også ringbarke trær på den nederste delen av stammen. Når man så tar med at dens omfattende graveaktivitet nesten helt kan underminere enger, beitemarker og hager, forstår man at våndens virksomhet ofte er upopulær hos mennesker.
Forekommer i kulturlandskap, men også langt fra dette, og da særlig i tilknytning til vann. Utbredt over nesten hele Europa og store deler av Asia. I Norge finnes den over nesten hele landet, helt opp til de lavere deler av høyfjellet. Forekommer også på øyer langs kysten.

Kilde: Wikipedia og Store norske leksikon

Påfører store tap

Invasjonen påfører bøndene store tap, sier landbruk- og miljøvernsjefen Hans Løvmo i Alstahaug kommune til NRK.

– Det er snakk om flere hundre tusen kroner for flere av dem. Det er dramatisk, når landbruksmyndighetene ikke vil gi avlingsskadeerstatning for skadene vånd påfører.

Forskninga er et samarbeid med NIBIO, tidligere Bioforsk på Tjøtta, som skal forsøke å utvikle metoder for å hindre gnagerskader i landbruket.

– Vi må på en eller annen måte finne opp skadeforebyggende tiltak som gjør at man blir mindre plaget, sier Bernt-Erik Sæther fra NTNU.

Ba departementet om hjelp

Kommunen har tidligere bedt Landbruksdepartementet om hjelp, men i et brev skriver departementet at ødeleggelser fra skadedyr ikke gir rett til naturskadeerstatning.

– Departementet har forståelse for at skadene som våndinvasjonen har resultert i er en økonomisk belastning for dem som blir berørt. Skader etter skadedyr gir ikke rett til erstatning etter ordningen for klimabetingede skader eller etter statens naturskade, står det i svaret de fikk.

Ønsker velkommen

At forskerne nå kommer til Helgeland for å lære mer om vånden er landbruk- og miljøvernsjefen Hans Løvmo glad for. Og han håper besøket gir resultater.

– Det er kjempefint at tunge forskningsmiljøer kommer til oss for å forske på vånd. Det viser seg at det er gjort lite på dette området i Norge tidligere, sier Løvmo.

– Jeg håper det nå blir økt oppmerksomhet og forståelse for skadene dyrene påfører. Min oppfatning er at det er liten forståelse for dette hos myndighetene.