Andøya Space Center skal sende opp to store raketter på oppdrag fra NASA, målet er å avsløre noen av hemmelighetene til nordlyset.
– NASA og samarbeidspartnere har satt i gang et stort prosjekt som heter "The Grand Challenge". Målet med prosjektet er å forske på forskjellige nordlysfenomen. Denne gangen er det et fenomen knyttet til oppadgående vinder i nordlyset, sier Kjell Bøen, sjef for rakett- og ballongavdelingen på ved Andøya Space Center.
Oppskytningen er planlagt mellom 3. mars–19. mars 2018. Alt avhenger av klarvær og styrken på nordlyset. Så hendelsen kan skje på veldig kort varsel.
Kjell Bøen er avdelingssjef for raketter og ballonger på Andøya Space Center.
Foto: Barbro Andersen– Det er mye som må klaffe. Nordlyset må være på riktig sted, og vi er avhengige av klart vær for at kameraene skal ta opp riktig data, forteller Bøen til NRK.
Han forteller videre at kameraer over hele Nord-Norge står klare til å filme aktiviteten, det vil også bli sendt opp et NASA-fly når rakettene beveger seg mot nordlyset.
- Les også: NASA-oppskyting fra Svalbard og Andøya
Andøya Space Center samarbeider ofte med NASA. Nå skal de delta i en stor forskning om Nordlyset.
Foto: Kolbjørn Dahle / Andøya Space Center– Kan bli et fantastisk syn fra bakken
Rakettene er fylt med kjemikalier som skal spres i atmosfæren. Kjell Bøen tror dette vil skape utrolige scener på himmelen i Nord-Norge.
– Rakettene slipper ut kjemiske stoffer i atmosfæren. Når disse kjemiske stoffene treffer de kjemiske stoffene som er i atmosfæren vil det skape et optisk fenomen, med mange farger. Dette kan minne om fyrverkeri, sier Bøen.
Kjell Bøen antar at disse to rakettene har en prislapp på rundt 100 millioner til sammen. Så det er ikke et lite prosjekt NASA har satt i gang.
– Totalt vil det bli skutt opp 11 raketter i løpet av de neste to årene, så det er en kostbar og detaljert operasjon som skal gjennomføres.
– Vil forbedre GPS-mottakere
NRK har ikke lyktes med å komme i kontakt med prosjektleder Jøran Moen ved Universitetet i Oslo. Men på nettsiden til UiO forteller han at nordlyset kan ha negativ innvirkning på navigasjons- og kommunikasjonssystemer.
Professor Jøran Moen ved Universitetet i Oslo er prosjektleder og ønsker å forbedre GPS-signalene.
Foto: Unni Eikeseth, NRK– Både nordlyset og elektronskyer som oppstår i kjølvannet av solstormer skaper problemer for radiokommunikasjon og satellittnavigasjon. Kunnskap om dette er nøkkelen til forbedring av GPS-mottakere og til å forbedre romværvarsling, sier Moen til UiO.
Nå håper han at resultatene fra rakettoppskytningen vil gi svar på effekten dette har på atmosfæren.
– For ti år siden oppdaget vi ved hjelp av radarstudier at det dannes noen svært turbulente områder i kantene av dagnordlyset, sier Moen. Nå ønsker vi å studere i detalj hvilken effekt dette har på atmosfæren omkring nordlyset.
Les også: Andøya Space Center vil skape nye arbeidsplasser
Slik ser nordlyset ut fra verdensrommet.