Sjømatnæringa jubler etter tidenes skreisesong: – Taket er ikke nådd

Aldri før har Norge solgt mer fersk skrei til utlandet enn i år. Litt over 285 millioner kroner har blitt tjent på gullet fra havet, noe som er over dobbelt så mye som for fire år siden.

Skreifisker Børge Iversen

HAVETS GULL: 2019 var et rekordår for norsk skrei. Børge Iversen er en av de mange fiskerne i Lofoten som jakter på skrei i de rike havområdene rundt øyene. Her får han hjelp av sin datter Siv.

Foto: Eric Fokke

Det er på ingen måte tilfeldig, sier sjømatanalytiker ved Norges sjømatråd, Ingrid Kristine Pettersen.

– Sjømatrådet har investert store summer for å bygge opp skreien til en eksklusiv merkevare, noe som gjør at folk er villig til å betale mer for skrei enn annen torskefisk.

20 års arbeid

Nettopp prisen på over 44 kroner kiloet, 14 kroner høyere enn i 2015, er en stor grunn til at tallet er såpass mye høyere.

Så populær er skreien blitt, at islandske aktører har kopiert produktet og kalt det «skreid».

Dette er et tegn på at skreien har fått et ordentlig fotfeste i internasjonale markeder, ifølge direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, Tom-Jørgen Gangsø.

– Hvis vi ser på det langsiktige bildet er jo dette en jobb vi har drevet på med i over 20 år, fra både sjømatrådet og næringa. Det har vært mer kvalitetsfokus og vi har hatt en fordelaktig valuta med oss.

Tom Jørgen Gangsø

Tom-Jørgen Gangsø, direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, er svært fornøyd med at den store jobben både næringa og sjømatrådet har gjort har gitt gode resultater.

Foto: Norges sjømatråd

Gangsø forklarer at Sverige, Frankrike og spesielt Spania er land som sjømatrådet har hatt som fokusområder og hvor skreien har oppnådd en solid posisjon.

Det bekreftes av fiskeriutsending i Spania, Bjørn Erik Stabell.

– Markedskampanjen har gått over all forventning. PR-arbeidet har gitt gode resultater på mange forskjellige plattformer, spesielt i Spania.

Har planen klar

Men hvor høyt kan skreiens posisjon gå i det internasjonale markedet? Ifølge fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) er ikke taket nådd.

– Det er utrolig gode tall og det er veldig positivt. Jo mer vi tar vare på råstoffet vårt, jo flere arbeidsplasser kan vi skape. Det vil øke verdiskapningen på produktet og sørge for at vi kan få en enda bedre pris både på restråstoffet og på hovedproduktet.

Harald Nesvik

Harald Tom Nesvik, fiskeriminister.

Foto: Nærings- og fiskeridepartementet

For at dette skal skje, har ministeren planen klar for den lukrative næringa.

– Vi skal sørge for at det er bærekraftig høsting av ressurser og gode rammevilkår for å utnytte restråstoffet. Vi skal legge forholdene til rette for at næringa skal kunne skape et best mulig produkt og mest mulig arbeidsplasser.

Ballstadmåser

2019 var et rekordår for norsk skrei. Fiskeridepartementet vil øke gevinsten ytterligere.

Foto: John I Berg