NRK Meny
Normal

Simon (23) har aldri stemt før: – Tror ikke min stemme utgjør noen forskjell uansett

– Politikerne sier én ting, men mener noe annet, sier Simon Sørlie fra Stokmarknes. Han er ikke alene om å bruke valgdagen på å gjøre helt andre ting enn å stemme.

Simon Sørlie skal ikke stemme.

Simon Sørlie er en av mange unge som velger å ikke benytte seg av stemmeretten.

Foto: Malin Nygård Solberg / NRK

– Jeg har ikke klart å forstå hva de ulike partiene står for, og har uansett ikke så veldig tro på at min stemme gjør noen forskjell uansett.

23 år gamle Simon Sørlie fra Vesterålen i Nordland er i Bodø for å treffe venner, og NRK møter han på en kafé i fylkeshovedstaden. Han kjører lastebil for Posten, og liker ellers å henge med venner på fritiden.

Men i motsetning til mange av de han omgås med til vanlig, har aldri Simon stemt ved et valg før. Ikke har han planer om å gjøre det denne gangen heller.

– Politikerne sier en ting, men mener noe annet. Det er inntrykket jeg sitter igjen med. Jeg vet ikke om jeg noen gang blir å forstå hvordan det hele henger sammen.

Simon Sørlie skal ikke stemme.

Simon Sørlie (23) synes politikk er vanskelig, og han er nok ikke alene om det.

Foto: Malin Nygård Solberg / NRK

– Enn hvis du måtte stemme?

– Jeg har ikke fulgt så veldig med på hva de ulike partiene har lovet i år. Det eneste partiet jeg har fått med meg har gjort seg bemerket, er Miljøpartiet.

– Det vet jeg i alle all at jeg ikke skulle stemt hvis jeg skulle stemt.

Et demokratisk problem?

Simon er på ingen måte alene. Ved forrige stortingsvalg valgte én av fem å ikke benytte stemmeretten sin, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Ser man på kommunestyre- og fylkestingsvalget i forfjor begynner tallet å nærme seg én av to. Da var valgdeltakelsen på bare 60 prosent.

– Det er en del som går litt inn og ut av den såkalte «hjemmesittergruppa». Noen stemmer bare ved stortingsvalg, andre stemmer bare ved lokalvalg, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

Han er usikker på om det er et demokratisk problem at mange ikke benytter stemmeretten ved stortingsvalg.

– Det kan man diskutere. 78 prosent oppslutning er ganske bra, om man sammenligner med andre land. Med lokale valg er det 40 prosent som ikke stemmer, og da snakker vi om en betydelig andel av befolkningen.

– Da kan man begynne å diskutere om de politikerne som blir valgt har den samme legitimiteten, når det ikke er så mange velgere som står bak dem.

Noen stemmer aldri

Bergh har vært med på å forfatte en rapport hvor hjemmesittergruppen er gjenstand for diskusjon. Den ble utgitt i 2014, og viser at cirka 16 prosent av de stemmeberettigede ikke stemte i hverken 2011 og 2013. Gitt 3,6 mill. stemmeberettigede gir det et tall på cirka 576 000.

Sett over tid utgjør de som aldri stemmer cirka 13 prosent av velgerne, ifølge Bergh, som bemerker at gruppen kjennetegnes av å være unge menn under 40 år som ikke har høyere utdanning (se graf).

– Spør man om hvorfor de ikke stemmer, vil de fleste oppgi en praktisk grunn. At de ikke hadde tid eller at noe kom i veien. Men den kanskje egentlige grunnen er vel at interessen for politikk ikke er stor nok til at man velger å prioritere valget.

– Kunne de utgjort en forskjell?

– 22 prosent av velgerne kunne absolutt utgjort en stor forskjell. Vi har imidlertid sett på hvilke preferanser hjemmesitterne har, og de ville nok fordelt seg på partiene som befolkningen for øvrig. Slik at man i ikke ville sett de helt store forskjellene i partioppslutningen.

– Ikke peiling? La vær å stem

Kanskje er det like greit at de som ikke har interesse eller engasjement til å sette seg inn i politikk lar være å stemme. Det mener i alle fall samfunnsdebattant og kommentator i nettavisen Minerva, Jan Arild Snoen.

Samfunnsdebattant Jan Arild Snoen

Samfunnsdebattant og kommentator i nettavisen Minerva, Jan Arild Snoen.

Foto: Privat

– Hvis man ikke er interessert og egentlig ikke har noe greie på forskjellen på partiene, så synes jeg det er like greit at man lar være.

Å avgi stemme er et alvorlig anliggende som handler om å bestemme over både eget og andres liv. Uten grunnleggende kunnskap ender man opp med å gjøre et tilfeldig og uinformert valg, argumenterer Snoen.

– Jeg mener det i alle fall bør være en, to eller tre saker du er opptatt av og har en mening om. Og der du også vet hva partiene mener, slik at du kan velge riktig.

– Du trenger ikke ha noen eksamen i statsvitenskap, men det må være noe, enten saker eller grunnleggende verdier, som kan identifisere partiet som ligger nærmest for deg.

Få stemmer kan avgjøre

Valgforsker Johannes Bergh synes på sin side dette ikke er noe godt råd.

– Det er veldig få av oss som lever opp til idealet om at å sette seg inn i partienes program, og slik sett tar en veldig rasjonell beslutning.

Johannes Bergh

Forsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

Foto: Kyrre Lien / Institutt for samfunnsforskning

Noen tar det kanskje litt på magefølelsen, eller lar seg påvirke av hva venner og familie har planlagt å stemme. At man fatter en beslutning på begrenset grunnlag er en naturlig del av demokratiet, hevder Bergh.

– Om vi skal ha et demokrati hvor alle kan delta, bør vi ikke sette noen kriterier for hvor flink man bør være for å kunne stemme. Det er selvsagt flott om folk leser seg opp, men å oppfordre folk til å sitte hjemme er etter mitt skjønn et dårlig råd.

Frank Aarebrot tar på sin side til orde for at hver eneste stemme teller, og at ingen stemme er ubetydelig. Det gjør han i en video på Facebook-siden til NRK Hordaland, hvor han blant annet viser til sperregrensen på fire prosent.

– En tiendedels prosent kan utgjøre forskjellen på om et parti får 3,9 eller fire prosent. Og da er det ikke mange stemmene som avgjør en representasjon på syv-åtte mandater på Stortinget, og én – eller ingen.

For dem som husker stortingsvalget for fire år siden, var SV-topp Marius Jøsevold bare 110 stemmer fra stortingsplass i Nordland. Han tok seieren litt på forskudd, og endte opp med å søke jobb på NAV dagen etter valget.

Stort sett fornøyd

Tilbake i Bodø har Simon Sørlie akkurat fullført kaffen sin. Han sier han stort sett er fornøyd med tingenes tilstand her til lands.

– Vi har nå fått det til å gå rundt i Norge på et vis, i alle fall til en viss grad, sier han.

– Hva tenker du om at forskning viser at det er spesielt unge menn uten høyere utdanning som ikke stemmer?

– Tja, det kan handle om sånne som meg som ikke klare å henge med på dette med politikk. Eller som av andre grunner ikke bryr seg.

Simon Sørlie skal ikke stemme.

Selv om ikke Simon har stemt så langt og ikke har planer om å gjøre det med det første, utelukker han ikke at han kan komme til å benytte stemmeretten en gang i fremtiden.

Foto: Malin Nygård Solberg / NRK

Politikerne selv er ærlige på at det er rom for forbedringer når det kommer til å kommunisere med velgerne.

– Vi kan helt sikkert bli mye flinkere. Det finnes mye valgmateriell hos de forskjellige partiene, og jeg forstår at det kan virke overveldende, sier Mona Fagerås (SV).

– Jeg tror nok de fleste har en sak eller to de er opptatt av og da er det mulig å få tydelige svar fra politikere på hva de mener.

Margun Ebbesen (H) sier at det nok er en utfordring at mange velgere blir lei av politikk i løpet av den hektiske valgkamptiden.

– Og da er det også vanskelig for oss politikere å nå frem med vårt budskap. Det viktigste er å snakke om sin egen politikk. Så tenker jeg også media har et viktig ansvar å klare å få frem det politiske budskapet fra begge sider.

Menn er overrepresentert i gruppen av hjemmesittere, mens det er kvinnene som dominerer blant de stabile velgerne. «Inntrykket er at det er i ferd med å oppstå et kjønnsgap i politisk deltakelse», står det i rapporten.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
I tredje episode av Stortvildet må Erna Solberg tegne Jonas Gahr Støre. KrF må debattere som SV og motsatt. Hvem vinner debatten?
 Er Jonas Gahr Støre (Ap) god på seksualundervising? Se episode 2 av Stortvildet.