Hopp til innhold

Slik blir din nye pasientjournal

Stortinget har satt som mål at hver innbygger skal ha én journal i helse-Norge innen 2016. Men det er langt fram dit. Verken tekniske løsninger eller lovverket er klar for det.

Slik blir din nye pasientjournal. Helse Nord

NYTT JOURNALSYSTEM: En rutine-kontroll hos fastlegen i Bodø. Pasientjournalen legen skriver opplysningene inn i er ikke åpen for nærmeste sykehus, Nordlandssykehuset. Men det skal det bli en endring på.

Mens du i dag har en journal på hvert sykehus du har vært pasient, skal du få én felles journal i din helse-region. Milliard-investeringer i sykehus-Norge må til for å ta i bruk morgendagens pasientjournal. I år investeres det 2,5 milliarder kroner i sykehus-Norge for å få bedre og sikrere pasientbehandling.

Største omkobling i Helse Nord

Ved sykehusene i Helse Nord er man i gang med å koble sammen databasene for pasientjournalene ved sykehusene.

– De elektroniske pasientdata-systemene vi har i sykehusene er veldig viktig for hvordan behandlinga av pasienten kan ivaretas, sier prosjektleder Ann-Britt Nilsen i Helse Nord.

Tidligere har databasene vært på ni forskjellige steder i landsdelen. Nå skal databasene kobles sammen til én. Helgelandssykehuset kobles først sammen med Universitetssykehuset Nord-Norge, før Nordlandssykehuset og Finnmarkssykehuset kommer etter.

– Dette er den største omkoblinga som har skjedd i helsevesenet i Nord-Norge, og vil legge grunnlaget for en felles pasientjournal for sykehusene i Helse Nord, sier Nilsen.

Store satsinger i alle helse-regionene

Det er kostbart med data-fornyelser. I alle helse-regionene bruker man flere hundre millioner kroner bare i år:

  • Helse Sør-Øst: Bruker 1,7 milliarder der regional standard og digital samhandling er noen av stikkordene.
  • Helse Vest: Bruker 200 millioner på bl.a. å samle alle bilder (røntgen m.m.) og elektroniske kurver.
  • Helse Midt: Bruker 500 millioner på å skaffe nytt pasient-journal-system, standarisere pasientforløp og samhandling faglig og organisatorisk.
  • Helse Nord: Bruker 120 milioner på å samle databasene for pasientjournalene, utvikle ny pasientjournal sammen med DIPS, utvikle elektroniske tjenester innenfor radiologi, patologi og laboratorietjenester.

I beløpene er opplæring for personalet tatt med. Det er en vesentlig del av investeringene.

Lovverket må endres

Adm. dir Lars Vorland, Helse Nord

– I dag er det kun lov å utveksle pasientjournaler innenfor samme juridiske enhet. Og hvert helseforetak er en juridisk enhet, så journalen kan ikke automatisk følge pasienten, forteller administrerende direktør Lars Vorland i Helse Nord.

Foto: Leif Inge Larssen / NRK

Endringer av helseregisterloven og pasientjournalloven er også på gang – i tråd med den raske elektroniske utviklinga.

– I dag er det kun lov å utveksle pasientjournaler innenfor samme juridiske enhet. Og hvert helseforetak er en juridisk enhet, så journalen kan ikke automatisk følge pasienten, forteller administrerende direktør Lars Vorland i Helse Nord.

Endringsforlagene har vært på høring, men er ikke meldt opp til Stortinget i vårsesjonen.

– Lovverket vil trolig være klart slik at man kan dele pasientopplysninger mellom alle sykehusene i regionen senest i 2015, sier, Lars Vorland.

Neste generasjon pasientjournal

Helse Nord samarbeider med firmaet DIPS i Bodø med å utvikle neste generasjons pasientjournal.

Tre av de fire helseregionene i landet bruker pasientjournaler fra DIPS. I Helse Midt-Norge er de i startgropa med prosessen for å få nytt pasientjournal-system i sin region.

– Neste generasjon pasientjournal vil hjelpe medisinsk personell ved sykehusene med å skille viktige fra mindre viktige opplysninger, og det vil gi en større sikkerhet for pasienten, sier medisinsk direktør Tomas Nordheim Alme i DIPS.

Én pasientjournal i 2016

I Helse Nord skal man være ferdig med det store prosjektet de har kalt FIKS i 2016. Da skal den nye elektroniske pasientjournalen, DIPS Arena, være klar til bruk. Da skal elektronsike systemer som muliggjør rekvirering av laboratorietjenester, radiologi og patologi være klare.

Og ikke minst, de tekniske dataforbindelsene skal være klargjort for en ny, elektronisk verden på sykehusene. Men én pasientjournal vil bare gjelde innen helseregionen. Hva som kommer senere er uvisst.

FIKS-prosjektet koster Helse Nord 800 millioner kroner etter beregningene. Men hva sparer man på dette?

– Så langt har vi ikke klart å anskueliggjøre hvor mye man sparer i økonomi, sier Lars Vorland.

– Effektiviteten vil gå opp, men å sette tall på det er faktisk litt vanskelig, sier han.