Sigrid, Morten og Rolf tar jobben ingen andre gjør

Åtte av ti elever med funksjonsnedsettelse har ikke noe arbeid å gå til når de slutter på skolen. Miljøpatruljen i Bodø lar elevene gjøre nyttig jobb slik at elevene får øve seg på arbeidslivet.

Miljøpatruljen rydder i Bodø

Miljøpatruljen rydder både i skolegården, i byen og ute i naturen.

Sigrid Wiland (18) bøyer seg ned. Med ivrige hender plukker hun papir, plast og annet skrot folk har kastet fra seg. Fangsten legges i ei bøtte hun bærer på armen.

Sigrid er en del av Miljøpatruljen – et prøveprosjekt hvor elever fra de to videregående skolene i Bodø som har alternativ opplæring i Bodø, får arbeidstrening.

En gang i uka går elevene ut og rydder og plukker søppel både i skolegården, i byen og i naturen.

Christian Wang, lærer alternativ opplæring, Bodø vgs

Christian Wang er lærer på Alternativ opplæring ved Bodø videregående skole. – Alle mennesker må føle at vi er til nytte og oppleve at man er en del av et fellesskap, sier han.

Foto: Therese Bergersen / NRK

– Mennesker med funksjonsnedsettelser er ofte lite synlig i samfunnet. Det ønsker vi å gjøre noe med, sier Christian Wang, som er lærer på Alternativ opplæring ved Bodø videregående skole.

Sammen med kollega Thomas Sørensen ved Bodin videregående skole er han ute med elever og assistenter for å utføre dagens oppdrag.

Det er ikke bare søppel elevene samler inn. De skal også sanke materialer til vinterens arbeidsoppgaver inne på verkstedet. Der skal det lages insekthotell og humlekasser.

– Vi har også et ekstra fokus på miljøverstingen snuspriser og sneiper som flyter overalt, selv om dette er forbudt på skolens område, sier Wang.

Får ros fra publikum

Miljøpatruljen i Bodø

– Dette er en vinn- vinn situasjon. Elevene liker å være ute og vi får gjort noe viktig. Det er alltid god stemning når vi er ute på tur, sier lærer Thomas Sørensen. Her sammen med Morten Nikolaisen (18).

Foto: Therese Bergersen / NRK

Miljøpatruljen er en del av faget arbeidstrening og yrkesfaglig fordypning. Elevene er avgangselever, og neste år skal de ut i et dagtilbud i regi av kommunen.

– Tanken var at vi må finne en nyttig jobb å øve på, slik at de kan ha det med seg når de er ferdig på skolen. Alle trenger å ha en jobb å gå til og noe å bidra med. Det er vi alle mennesker skapt for, sier Christian Wang.

Han tror mange kanskje tenker at denne gruppen elever ikke har så mye å bidra med.

– Det er helt feil. De gjør en jobb ingen andre gjør, og de får stor anerkjennelse fra omgivelsene.

Når jobben er gjort blir alt dokumentert på sosiale medier – sammen med elevene.

– Ved å vise dette arbeidet i sosiale medier, vil det gjøre denne gruppa mer synlig og vise den ressursen de faktisk kan utgjøre. Selv de med store funksjonsnedsettelser kan bidra med noe nyttig, og det gir positive ringvirkninger med tanke på samfunnets mål om inkludering.

Sigrid Wiland, Miljøpatruljen

HARDTARBEIDENDE: Sigrid Wiland (18) er en ivrig søppelplukker og samler mange kilo søppel i bøtta.

Foto: Therese Bergersen / NRK

800 elever i året

De færreste personer med funksjonsnedsettelse får tilbud om en jobb etter endt skolegang.

Ifølge en NTNU-rapport har så mange som åtte av ti utviklingshemmede ikke noe arbeid å gå til når de slutter på skolen.

Rapporten viser at bare 20 prosent har jobb i skjermet virksomhet. Utviklingshemmede med jobb i ordinære virksomheter er så få at arbeidsledigheten totalt altså er 80 prosent.

Det er uverdig situasjon, ifølge styreleder Geir Lippestad i Arbeidsgiverforening for vekst- og attføringsbedrifter (ASVL).

Geir Lippestad

Styreleder Geir Lippestad synes det er trist at så få personer med funksjonsnedsettelse kommer ut i arbeid etter skolen.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / Lars Erik Skrefsrud

ASVL anslår at det går ut 800 elever av skolen hvert år med et sannsynlig behov for tilrettelagt arbeid.

– Det er også et stort paradoks. Man bruker store ressurser på å få denne elevgruppa gjennom skolen. Når de blir 18, slippes de ned i et sort hull, sier Lippestad til NRK.

Samtidig skryter han av skolene i Bodø som har etablert en miljøpatrulje for avgangslevene.

– I Norge er det mange som går rett fra skolen ut i arbeidsledighet . Vi har også alt for mange unge uføre. Min erfaring er at de aller fleste ønsker seg en jobb der de kan bidra til samfunnet og greie seg selv.

Han mener at stat, kommuner og næringsliv må bli flinkere til å se de resursene disse viktige elevene utgjør

– Jeg håper at miljøpatruljen får oppdrag fra alle som ønsker topp jobb, topp innsats og vilje til å gi alle en sjanse. Det er viktig for oss alle at flest mulig for delta i arbeidslivet.

Han påpeker at vekstbedriftene leverer varer og tjenester som samfunnet trenger.

– Et jobbtilbud vil også redusere utgifter for velferdsstaten, sier Lippestad.

Han viser også viser til at utviklingshemmede som får gjøre nytte for seg, har bedre helse.

Miljøpatruljen Bodø vgs

PÅ PATRULJE: Idag er det materialer uten i naturen som står på programmet. Til vinteren skal det bli insekthotell.

Foto: Therese Bergersen / NRK