NRK Meny
Normal

Jernbaneverket sier nei til flere reingjerder langs Norges mest blodige togstrekning

Jernbaneverket har ikke satt av en eneste krone til gjerder langs Nordlandsbanen i handlingsplanen fram til 2017. – Fullstendig uakseptabelt, mener reindriftsnæringa.

59 rein meid ned av godstog ved Eiterstraum, på kommunegrensa mellom Vefsn og Grane

BLODIG TOGSTREKNING: Fem av seks reinpåkjørsler langs norske skinneganger skjer på Nordlandsbanen. Bare det siste året har godt over 200 rein blitt drept av toget på langs den 729 kilometer lange togstrekningen. Her fra Eiterstraum på Helgeland.

Foto: Ole Henrik Kappfjell

Fem av seks reinpåkjørsler langs norske skinneganger skjer på Nordlandsbanen. Bare det siste året har godt over 200 rein blitt drept av toget på langs den 729 kilometer lange togstrekningen. I tiårsperioden 2001–2011 ble 2316 rein påkjørt og drept av toget på strekningen Steinkjer-Bodø.

Likevel er det bare satt opp 13 kilometer reingjerde – fire kilometer på Saltfjellet og ni kilometer ved Majavatn helt sør på Helgeland.

Da Jernbaneverket tirsdag presenterte sin handlingsplan fram mot 2017 kom det fram at det ikke bevilges en eneste krone til reingjerder på den blodige togstrekningen.

Miljørådgiver Astrid Busengdal i Jernbaneverket, sier de vil vite om gjerdene har god nok effekt, før de vurderer å sette opp flere.

Jernbaneverket tviler på effekten

– Derfor har vi bedt Norsk institutt for naturforskning studere effekten av gjerdene som allerede er satt opp. Vi må prioritere de mest kostnadseffektive tiltakene, sier hun til NRK.no.

Til tross for at reineierne mener viltgjerder er det mest effektive tiltaket, er ikke Jernbaneverket overbevist.

– Reinpåkjørslene skjer ikke nødvendigvis der gjerdene er. Det vi ser er at påkjørsler av tamrein forflytter seg fra år til år. Hvis man skal ha en fullgod effekt må man gjerde inn lange strekninger. Det koster mye, og vil være en barriere både for folk og dyr. Da tenker vi at andre løsninger kan være mer kostnadseffektive, sier Busengdal.

Vil ha viltskremmere og GPS

Tiltakene Jernbaneverket vil ha er mer GPS-sporing av reinflokkene, mer helikopterbistand ved flytting og montering av viltskremmere langs skinnegangen, som lager høy lyd når toget nærmer seg.

Også disse tiltakene skal det forskes mer på. Tidligere har Bioforsk testet ut et elektronisk halsbånd med lyd, som et mulig alternativ til reingjerder.

Men mens halsbåndene fungerer bra på gris og sau, er reinen mer egenrådig. Den bryr seg lite, viser undersøkelsene.

Tror ikke på svensk gjerdesuksess

4000 rein blir togdrept de siste ti år

I ekspressfart har svenskene bygd viltgjerder langs jernbanen, og dyrepåkjørslene er redusert med 80 prosent. I Norge har prosessen nær stoppet opp.

NRK.no har tidligere skrevet at svenskene i ekspressfart har bygd 1.400 kilometer reingjerder langs jernbaneskinnene i Västerbotten og Norrbotten. Ifølge det svenske Trafikverket har gjerdene har vært en stor suksess.

Forskningsrapporter viser at påkjørslene er blitt reduseres med cirka 80 prosent etter at svenskene bygde gjerdene.

– Foreløpig har vi prioritert de mest utsatte områdene, men i framtiden regner vi med å bygge langs hele strekningen, sa byggeleder Jörgen Bränvall i Trafikverket til NRK.no i 2012.

Det svenske Trafikverket har latt reineierne være med på prioriteringen. Det er også bygd overganger for viltet slik at de kommer seg over på den andre siden av jernbanelinja.

Det norske Jernbaneverket tror ikke helt på den svenske gjerdesuksessen.

– Vi kjenner oss ikke igjen i det. Når vi snakker med myndighetene i Sverige avviser de at de har satt i gang med massiv gjerdebygging. Vi må vite mer om hva de har gjort i Sverige før vi kan uttale oss om det, sier Busengdal.

– Enorme lidelser

Skadet rein

Ifølge Mattislynet er det bare en liten andel av reinen som dør momentant. En ganske stor andel av dyrene blir liggende med brudd- og andre skader som gjør at de dør en langsom og pinefull død.

Foto: Torstein Appfjell

Landbruks- og reindriftsdirektør i Nordland Monica Iveland hos Fylkesmannen i Nordland bekrefter at gjerder er et effektivt tiltak mot reinpåkjørsler. Og hvem som har ansvaret for tiltak er det ingen tvil om.

– Samferdselsdepartementet har sagt at det er Jernbaneverket som har ansvar for å komme med tiltak. Vi mener Jernbaneverket bruker for lang på å få bukt med dyretragediene. Transportørene på linja NSB og Cargo Net har også et ansvar for dyrepåkjørslene etter dyrevelferdsloven, sier Iveland.

Monica Iveland, Fylkesmannen i Nordland

Landbruks- og reindriftsdirektør i Nordland Monica Iveland hos Fylkesmannen i Nordland.

Foto: Emil Indsetviken / NRK

Hun understreker at de mange reinpåkjørslene langs Nordlandsbanen ikke bare påfører ei primærnæring store tap.

– Dette er en dyretragedie som pågår hver dag med store lidelser, sier hun.

Ifølge en video som Mattisynet presenterte på Jernbaneverkets møte tirsdag går dyrene gjennom enorme lidelser i møtet med diesellokomotivene.

– Det er bare en viss prosent av dyrene som dør momentant. En ganske stor andel av dyrene blir liggende med brudd- og andre skader som gjør at de dør en langsom og pinefull død. I noen tilfeller har man ikke klart å finne disse dyrene igjen, andre har blitt funnet etter flere dager. Da kan man tenke seg selv resultatet, sier Iveland.

– Blir ikke hørt

Siden juli i fjor er mer enn 200 rein drept av toget, bare på Helgeland. Norske Norske Reindriftssamers Landsforbund er skuffet over det de mener er handlingslammelse fra Jernbaneverket.

– Dette er fullstendig uakseptabelt. Prosessen her har vært altfor dårlig. Nå gjenstår det å se hvor mye penger Jernbaneverket vil bruke på alternative tiltak til gjerder, sier styremedlem Inge Danielsen i Norske Reindriftssamers Landsforbund.

59 rein påkjørt på Nordlandsbanen

I april 2012 ble 59 rein drept av toget på Nordlandsbanen.