Av Jon Olav Larsen
Hva får disse ærfuglene til å dykke der brenningene kaster dem rundt mot svabergene?
Sjøfuglforsker Tycho Anker-Nilssen ved Norsk Institutt for Naturforskning vet hvorfor.
– God mat er svaret. Det virvles opp mye i brenningene som ellers er utilgjengelig mellom og under steiner og annet i fjæresonen. Ikke minst tanglopper og andre små næringsrike krepsdyr, forteller han.
De barske ærfuglene er altså på matsøk slik som den fiskende surferen på Unstad, han NRK Nordland skrev om tidligere i mars.
Tåler en trøkk
Anker-Nilssen tror ikke det er risikabelt for ærfuglene å lete etter noe spiselig i de svære bølgene som kaster seg mot fjærsteinene.
– Det er neppe farlig siden rapporter om ulykker knapt eksisterer. De vet nok hva de gjør, og behersker elementet på en helt annen måte enn vi.
– De tåler også en trøkk, så godt polstret som fuglene er med tett fjærdrakt som holder et luftlag på plass mellom fjærene og huden, og et godt lag med underhudsfett når de er i god kondisjon.
Hjelper hverandre
Mengdene med ærfugler som overvintrer langs norskekysten, vet å passe på hverandre.
– Det er beskyttelse i å være mange sammen. Flere øyne til å oppdage angripere, og det blir flere til å avlede oppmerksomhet ved eventuelle angrep utenfra. Samtidig vil de bli mer effektive til å lokalisere de beste områdene for næringssøk gjennom å registrere hverandres beitesuksess løpende.
Selv om dyrs emosjonelle følelsesliv ikke er Anker-Nilssens fagfelt, lurer vi på om han tror ærfuglene synes det er morsomt å «surfe» på bølgene?
– Svaret kan bare bli at jeg håper de har det artig også, sier forskeren med et smil.