Debatten om eiendomsskatt har rast i Bodø etter at kommunen retakserte boligene, noe som førte til at enkelte fikk kraftige økninger i eiendomsskatten.
Enkelte mener skatten slår skjevt og urettferdig ut, mens andre mener den er nødvendig for å sikre velferdsgoder. NRK har blant annet skrevet om småbarnsmoren Marianne Ilstad på Mjelle utenfor Bodø, som må ta datteren delvis ut av barnehagen for å få råd til å betale eiendomskatten på 21.000 kroner.
Bodø-ordføreren: – Nødvendig
Ordfører i Bodø kommune, Ida Maria Pinnerød.
Foto: Benjamin Fredriksen / NRKOrdfører i Bodø, Ida Pinnerød, sier hun forstår at enkelte innbyggere kan være frustrert over eiendomsskatten, men at de lenge har vært åpen om behovet for en økning.
– Eiendomsskatten er en viktig inntektskilde for kommunene, ettersom vi ikke får nok penger fra staten til å kunne gi gode nok tilbud til innbyggerne. Det er ingen sammenheng mellom de oppgavene vi må løse og de midlene vi får overført.
- Les også:
Hun sier kommunen likevel er lydhør ovenfor kritikken og at de er blitt enige om å øke bunnfradraget til 500.000 kroner, noe som vil innebære lavere eiendomskatt for innbyggere. Kommunen er også inne i en prosess der klagene fra innbyggerne behandles.
– Som dop for kommunene
Norske kommunepolitikere krever inn tre ganger så mye eiendomsskatt som for 10 år siden. – Som dop for kommunene, sier leder i kommunalkomiteen, Helge-André Njåstad, som ber Stortinget sette et maksbeløp.
I 2006 bladde norske boligeiere opp 2 milliarder kroner i eiendomsskatt for bolig og fritidshus, mens i fjor var tilsvarende beløp i fjor 6 milliarder kroner.
Økningen kommer både i form av at flere kommuner har innført eiendomsskatt og at takstene har økt. De neste årene er det også ventet at takstene kan øke ytterligere, når flere kommuner får muligheten til å innhente en ny takst.
