Ryper, tårer og store mengder kaffe

«Man of constant sorrow» er teksten som sprer seg utover leirplassen ved Langtjønna i Kallvatnet. Her har to jenter slått leir sammen med engelsksetteren Mona. Den første jakthelga er et faktum. Med et smil rundt munnen sitter Hilde og synger om sårbare menn. Menn som ingen andre enn menn forstår. I lyset fra bålet er det god stemning og forventninger til morgen dagen.

Klokka blir faktisk en time over midnatt før vinglasset er tomt, og soveposene rulles ut inne i lavvoen. Dette er jenter som er på tur. Jenter som er på tur for å unngå stress og for å kose seg.

Søker roen i naturen

Unni Karlsen er kvinnekontakt i Rana Jeger-og Fiskeforening og er turmenneske på mange måter. Hun er en ivrig fisker både etter laks, sjøørret og innlandsørret. Et ivrig fjellmenneske som søker roen i naturen selv med hagla hengende over skuldra.

Hilde Rønningsen er ei god venninne av Unni. Denne helga blir spesiell for henne. Selv om hun har jaktet ei stund, har hun ennå ikke skutt si første rype.

– Jeg er spent på hvordan det vil oppleves dersom jeg skulle treffe ei rype eller to denne helga, forteller hun.

Vurderer dagskvoteordningen

Egg og bacon og en kopp kaffe. Sola er oppe. Det tegner til å bli en ny flott dag. Mona logrer ivrig og skjønner at det er like før hun kan sette fart i vierliene i søken etter lirypa.

Kvotene under høstens småviltjakt i Rana og Hemnes kommune er to liryper og to fjellryper pr. dag inntil sesongkvoten på 10 ryper er nådd.

Statskog gjennomfører et femårig forskningsforsøk for å finne ei fornuftig forvaltning på rypebestanden i Nordland og Troms. Neste år er siste forsøksår.

– Det er ikke sikkert dagskvoter blir svaret for å kunne bygge opp en mer stabil rypebestand. Det kan gå mot områdekvoter, sesongkvoter, fredningsområder og begrensning i salg av antall jaktkort i sårbare områder, sier Jo Inge Breisjøberget, småviltansvarlig i Statskog.

Dette er regler disse to jentene er innforstått, og på bølgelengde, med. Fullt klar over at jaktdagen kan være over i løpet av de første minuttene, bærer det oppover vierliene under Junkerfjellet.

Spjeltfjelldalen

Gresvatnet i Hemnes kommune er nedtappet og ikke noe vakkert syn. Midt ute på vannet stikker skjær og steiner opp over vannflata. Motoren på oppsynsbåten er tiltet høyt, likevel unngår ikke Hans Moasveen fra Fjelltjenesten at motoren kommer i kontakt med stein de første par hundre meterne fra land. Etter hvert blir det dypere, farta øker og Moasveen er på veg inn mot Spjeltfjelldalen i Hemnes på oppsynsrunde første jaktdag.

To båter ligger ved bredden på andre siden av vannet. Oppe på gressbakken har fem rypejegere satt opp en jaktcamp. På et banner satt opp mellom to staur står det «Camp Tørrbrød». Et navn de har valgt til leiren basert på erfaring. I viltposene som henger i trærne ved teltene er det en god del fugl.

Til sammen har disse guttene skutt 13 ryper første jaktdag. De er relativt godt fornøyde med resultatet og fortller om en rypebestand som er merkbart bedre enn i fjor.

Ikke ulovlig blyhagl

Moasveen kontrollerer jaktkort, våpenkort og avgiftskort. Ingen av jegerne har latt seg friste til å ta med ulovlig blyhagl. Det ble forbutt brukt i Norge i 2005. En av jegerne i campen har for kort plombering i automathagla si. Der er det plass til 3 patroner og ikke to som er det lovlige antallet. Ei oppfordring om å ikke jakte før rett plombering er på plass blir gitt før Moasveen går videre til neste camp som ligger et par hundre meter lenger bort.

Tre godt voksne menn ligger og slapper av etter endt jaktdag. Også de har fylt lirypekvotene sine (to hver pr dag). I fjellsia oppom leiren høres et par skudd. Det er en av de andre jegerne som hører til i leiren. Han har gått opp i steinurene i Skullen for å jakte på fjellrype.

Kallvatnet

Oppe i liene under Junkerfjellet i Kallvatnet er Unni, Hilde og Mona godt ute i terrenget. Det tar ei tid før Mona finner de første rypene. Både Unni og Hilde lader børsene og går ned dit Mona har tatt stand. Med forsiktige skritt nærmer de seg. Ei lirype springer ut mot kanten av et lite berg, og blir sittende der.

– Den vil ikke lette, sier Unni og hiver opp hagla – og skyter rypa på bakken.

Akkurat i det det første skuddet smeller går det ut ei lirype til. Unni slenger et skudd etter den også. Fjær løsner og rypa er skadeskutt.

Rypa som ble skutt på bakken pakkes i sekken og jentene drar for å se etter den andre som fikk noen hagl i seg før den forsvant ut av syne. Rundt 100 meter fra der vi tok ut rypene tar Mona stand igjen.

I et lite bekkefar står hun steinhardt inn mot noen kjerr.

Viktig å avlive skadet fugl

Mens Hilde stiller seg opp i nedre kant av bekkefaret går Unni opp der Mona står. Bare tre-fire meter foran Unni tar rypa ut igjen men ingen av jentene treffer. Rypa flyr et stykke opp i fjellsia og lander ute av syne for oss. I pallene over kommer to andre jegere. Den ene av dem har tydeligvis sett hvor rypa lander.Ikke mange minuttene senere smeller det. Jegeren plukker opp rypa som Unni hadde nesten i sekken.

– Det viktigste er likevel at skadet fugl blir avlivet, er begge jentene enige om.

Felte en tåre

En velfortjent hvil og en kaffekopp er på sin plass.

– Det er et aktivt kvinnemiljø blant Ranas jegerstand. Stadig flere kvinner tar jegerprøven og finner frem fjellkartene. Det er ikke det å drepe som er drivkraften for oss som jegere. Hva slag instinkt som slår inn er vi litt usikre på, sier de to jegerne.

En større studie utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA), viste nemlig at det å skyte et levende dyr er et av hindrene når kvinner skal ta skrittet fra skytebanen til terrenget.

– Jeg felte en tåre da den første rypa falt for mitt haglskudd den første dagen. Men det var nok mer i respekt for å ha avlivet den. Man skal jo ha respekt for alt levende liv, men jeg vet jo at denne fuglen har levd et fritt liv relativt bekymringsløst helt til den plutselig var død, sier Hilde.

– Den opplever jo ikke pinsler som de dyrene som blir fraktet over lange avstander til slakteriene før de blir avlivet. Jakt er en friluftsaktivitet der man har tid til å filosofere over slike ting, sier Hilde videre og er sikker på at jakt er noe hun har lyst å fortsette med.

Unni tok jegerprøven i 2002. Hun er allerede en erfaren jeger og er glad for at så mange jenter finner ut at dette er en flott måte å drive friluftsliv på.

– Og rypekjøtt er jo så godt fortsetter hun.

Full dagskvote

Kaffekoppen er tom og legges i sekken. Hilde må forlate oss i fjellet. Hun må ned til sivilisasjonen tidligere enn oss. Mona har ennå jaktiver og energi nok til å jakte videre. Ikke lenge etterpå tar hun ny stand. Det hersker ingen tvil om at hun har funnet ryper når hun står som hun gjør. Hun ser nesten utstoppa ut der hun står urørlig mot et vierkjerr. Unni lader børsa på nytt og er klar. Fire ryper går på vingene. Unni feller ei av dem. Den lander i et kjerr litt til venstre for oss.

Dagskvoten er fylt også i dag. Godt fornøyde vandrer vi en liten time ned mot veien der bilene står.

Hans Moasveen har kontrollert en del jegere rundt Kallvatnet i Rana denne dagen og rundt Gresvatnet i Hemnes kommune første dagen. De andre som har gått oppsyn i de ulike fjellområdene i Rana og Hemnes rapporterer om relativt bra med fugl. Det vil si at i enkelte områder er det lite fugl mens det i andre områder er bra. En dagskvote på 2 liryper og 2 fjellryper virker som et greit utgangspunkt nå når man skal bygge opp en mer stabil stamfuglbestand.

Årets første jakthelg har for jegerne i Rana og Hemnes fortonet seg mye mer positiv i år enn i fjor.

– Det gir grunn til optimisme for neste år, mener både jegere og folk fra Fjelltjenesten.

For Unni, Mona og Hilde ble dette ei flott helg. Til sammen ble det seks ryper på jentene (4 på Unni og 2 på Hilde), som ser fram mot neste tur med hund og børse i høstfjellet.