Runar skulle bygge vei for vegvesenet – endte med å pantsette huset for å berge bedriften

«Alf Brekken og sønner» var på randen av konkurs da sluttoppgjørene uteble. De siste årene har norske entreprenører krevd staten for minst 2,5 milliarder for betaling de mener å ha utestående.

vegvesen_brekken

Runar Brekken pantsatte huset og solgte familiebilen for å berge bedriften og 130 arbeidsplasser. Fremdeles mener han å mangle nærmere 200 millioner i utestående betalinger.

Foto: Gisle Forland / NRK

Siden 2015 er Statens vegvesen saksøkt mer enn 30 ganger fra entreprenører som mener at staten skylder dem penger.

En av dem som har kommet i konflikt om betaling med staten er Runar Brekken. De mener å mangle sluttbetalinger på nærmere 200 millioner kroner.

– I begynnelsen av 2016 satt vi med en regningsbunke på over 100 millioner kroner, og kontoen var tom. Det er mot alle odds at vi greide å berge arbeidsplassene, forteller daglig leder i «Alf Brekken og sønner», Runar Brekken.

For lederen var det kun to valg; å gi opp eller å gi gass. Runar Brekken reddet både familiebedriften og 130 arbeidsplasser gjennom det han omtaler som en storm.

vegv

Utenfor Leknes i Lofoten skal arbeidet med en ny industritomt gi inntekter og sikre jobbene til de ansatte.

Foto: Gisle Forland / NRK

Snuoperasjonen gjorde han mulig gjennom store private lån, salg av familiebilen, pantsetting av egen bolig og bistand fra nære venner. Om de har krav på mer betaling, blir avgjort i retten senere i år.

I bunnen av saken kan du se hvilke prosjekter fra ditt område som har ført til saker mot staten.

Saksøkt mer enn 30 ganger

De tre siste årene er Statens vegvesen saksøkt mer enn 30 ganger fra entreprenører som mener staten skylder dem penger. Ifølge bransjen selv øker antallet konflikter.

Maskinentreprenørenes Forbund har sendt ut en undersøkelse til i overkant av 2000 bedrifter som er engasjert hos dem.

– Til nå har rundt 670 bedrifter svart hvor litt over halvparten av dem har svart at de har opplevd konflikter med byggherre, men det er ikke bare Statens vegvesen, sier administrerende direktør Julie Brodtkorb.

Hun forklarer at utestående betalinger og konflikter er et stort problem spesielt for små entreprenører.

– Det er helt sikkert sammensatte bilder på hvorfor de går konkurs, men vi har hatt eksempler i alle fylker på mindre entreprenører hvor én av faktorene er at de har store utestående summer hos Statens vegvesen, sier hun.

NRK har gått gjennom tallene for saker hvor det har vært uenighet om pris og ansvar mellom entreprenører og offentlige oppdragsgivere. Totalt hevder entreprenører over hele landet å ha 2,58 milliarder kroner utestående hos staten.

– Skal betale der det er riktig å betale

Gjennom tettere dialog og bedre evaluering håper Statens vegvesen å begrense antallet nye konflikter. Men noen kamper mener de selv de må ta.

Bettina Sandvin

Avdelingsdirektør Bettina Sandvin i Vegdirektoratet men at det skal være riktig.

Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen

– Det er vanlig og normalt å være uenig i et kontraktsforhold, men vi ønsker at det skal være på et så lavt nivå som mulig. Enkelt sagt kan vi unngå konflikt bare vi betaler, men det ville ikke vært riktig i et kontraktsforhold. Vi skal betale der det er riktig, sier avdelingsdirektør i Vegdirektoratet, Bettina Sandvin.

Ifølge bransjen selv kan en type utfordring for eksempel være at det dukker opp ukjente grunnmasser som ikke var kjent da kontrakten ble skrevet. Ekstra arbeid medfører ekstra utgifter. Konflikten oppstår når det er uklart hvem som skal ta regningen.

– Årsaken er at vi rett og slett ikke blir enige. Enten er vi ikke enige om hvem som har ansvaret for det som har skjedd, ellers er vi ikke enige om hva det skal koste, Sandvin.