Magne Sivertsen triller rundt blant gamle reiseminner i leiligheten i Svolvær.
Han har sittet i rullestol siden en motorsykkelulykke på 90-tallet, men har så langt det lar seg gjøre forsøkt å leve livet som før ulykken.
Sivertsen har ingen hjelpetjenester og har reist verden over på egen hånd – også i rullestol.
Men desember 2016 kom et nytt regelverk som krever at Sivertsen må ha med seg ledsager på fly.
Kravet er satt for å sikre at personer med funksjonsnedsettelser skal kunne få hjelp til å komme seg ut av flyet under en nødsituasjon.
Men det gjøres ingen individuelle vurderinger.
– Jeg hadde helt fint klart å komme meg ut nødutgangen. Ikke noe problem.
Det som derimot viser seg å være et problem, er å finne en ledsager.
På telefon med Pasientreiser sist uke, fikk Sivertsen beskjed om at han selv må finne noen som kan reise sammen med han til sykehustimen på St.Olavs Hospital neste mandag.
Så langt har han ikke lyktes.
– Det viser seg å ikke være så lett. Det går jo to hele dager. Jeg kjenner ingen som kan ta seg fri to dager for å følge meg.
– Ikke så artig
En ledsager vil få flybilletten dekket, men andre utgifter må det søkes om refusjon for. Utgiftene til reiser dekkes etter satsene i pasientreiseforskriften.
– Folk flest er veldig opptatt i dag. Enten så er de på ferie eller på jobb. Det er ikke så artig å følge meg i to hele dager, med flyturer og venting. Det er jo sånn at man kvier seg for å spørre noen og tenker at man burde gitt de betalt.
Samme kravet for ledsager på fly, gjelder også på fritidsreiser. Men da må rullestolbrukeren selv gjerne dekke flybilletten til ledsageren.
– Det er det mange som ikke har råd til. Det gjør at man ikke har samme muligheten til å komme seg på ferie.
Sivertsen tror ikke han er alene om å slite med å finne seg ledsager.
– Det er mange ensomme i mange situasjon.
Så lenge han selv mener han kan komme seg ut av et fly på egenhånd, mener han det er diskriminerende at det kreves at han har med seg ledsager.
– Hvis man er selvhjulpen, burde det være nok.
Ukentlige henvendelser
Det er de reisende selv som må finne en ledsager.
For mange er det nær familie eller venner. Men ikke alle har en person det er like naturlig å spørre.
Trond Solem, seksjonsleder for Pasientreiser ved Nordlandssykehuset, sier de ukentlig får henvendelser fra personer som sliter med å skaffe seg ledsager på egenhånd.
– Da prøver vi å løse det ved å ta en samtale med den enkelte. Kanskje har de personer i nærmeste omgangskrets de ikke har tenkt på. Vi kan også ta kontakt med frivillige eller den enkelte kommune.
Han sier det stort sett bruker å ordne seg, med mindre det er spesielle forhold.
– Noen ganger kan det være utfordrende. Derfor ber vi om at den reisende tar kontakt med oss i god tid, hvis det skulle være vanskelig å finne en ledsager.
Mener tilfeldighetene rår
Forbundsleder i Handikapforbundet, Tove Linnea Brandvik, sier ledsagertjenesten er basert på tilfeldigheter.
Forbundsleder i Handikapforbundet mener det offentlige burde sørget for ledsager på flyreiser.
Foto: Norges Handikapforbund– Erfaringen er at det dessverre blir tilfeldigheter som rår. Noen kommuner stiller opp med ledsagere ved behov, men det er ikke systematisk eller informert om.
For å hindre forskjellsbehandling, mener hun oppgaven med å skaffe ledsager burde det ligget på det offentlige.
– Kommunen eller helseforetaket burde vært ansvarlig for å sikre at ledsager ble ordnet.
Gir opp og kjører 14 timer istedet
Når NRK tar kontakt med Sivertsen like før artikkelen skal publiseres, har Sivertsen gitt opp letingen etter en ledsager.
– Jeg gir opp og setter meg heller i bilen.
Han sier han har vært i kontakt med Pasientreiser tre ganger, uten at det har kommet en løsning. Turen fra Svolvær til Trondheim regner han med å bruke 14 timer på, i ren transport. I tillegg må han ha noen stopp.
– Da vet jeg i hvert fall at jeg kommer meg avgårde. Det går sikkert fint, sier Sivertsen som planlegger å sove i bilen.
– Det blir en lang tur, men hvis ikke hadde jeg kanskje vært nødt til å avlyse hele greia.
