Roper varsko om torskeoppdretten

Etter store tap gjennom mange år, har torskeoppdretterne lagt ned sine bedrifter. Nå varsler fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen at det kan bli kutt i støtten til forskning.

– Hvis det ikke kommer ekstra penger inn for å berge torskenæringa så er femten års arbeid nå bortkastet i mine øyne, sier akvakulturprofessor Mette Sørensen ved Universitet i Nordland.

– Som å begynne med en ny fiskeart

I rundt tjue år har torskeoppdrettsnæringa levd på drømmen om det store gjennombruddet . Det kom ikke, og Sørensen ved Universitetetet i Nordland, forklarer dette med at satsingen møtte mange hindringer.

– Det å begynne med torsk er som å begynne med en ny fiskeart, og i motsetning til laksen så kjente man lite til torsk og livssyklus. Vi måtte lære hele biologien til fisken. Torskenæringa var ei ny næring som man så et veldig stort potensiale i fordi torsken er et kjent produkt og på et tidspunkt var det nedgang i de naturlige stammene.

Torskeoppdrett skulle bli like stort som lakseoppdrett, men nå går debatten høyt i forskningsmiljøene om veien videre. Ifølge Fiskeribladet Fiskaren sier Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond nei til å gi støtte.

• Les også: Fikk 150 oppdrettstorsk ved Ytterøy
• Les også: Nytt nei til oppdrettstorsk

Levendelagring av villtorsk

Nå kan i stede levendelagring av villtorsk bli den nye torskesatsingen.

– Kunnskapen vi har ervervet oss i løpet av utviklingen av denne næringa er absolutt levende, og den kan brukes i andre sammenhenger. Ikke minst når det kommer til levendelagring av torsk, som jeg tror vil være viktig for å kunne videreutvikle den ville torskenæringa, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen til NRK.

Hun vil ikke si at næringa ligger død.

– Hvis man ikke prøver klarer man ikke noe. Jeg møter fortsatt noen som tror at torskeoppdrett kan lykkes, og også gjennom nisjeproduksjon. Det alt handler om er satsing på kunnskap, og den forsvinner ikke, sier ministeren.

Kritisk fase

Professor Mette Sørensen kan fortelle at det var spesielle utfordringer knyttet til å bygge opp ei levedyktig næring.

– Fôr og ernæringssida har vært en utfordring, og så har man det andre bildet som er avling og sykdommer. Torskenæringa var ei ny næring som man så et veldig stort potensiale i fordi torsken er et kjent produkt, og på et tidspunkt var det nedgang i de naturlige stammene.

Sørensen forteller at torskeoppdrettsnæringa er inne i en kritisk fase, og at de er avhengig av forskningsstøtten. Hun mener Berg-Hansen ikke har avviklet torskenæringa, men overlatt den til seg selv.

– De mener det må være ei næring for at regjeringen skal satse på forskning og utvikling. Det er der jeg ser problemet, vi hadde håpet på mer godvilje. Vi er inne i en veldig kritisk fase, og uten ekstra penger inn for å berge næringa er masse bortkastet. Da må vi starte helt på nytt med denne arten, og vente femten nye år, sier Sørensen.

– Laksen er som melkekua

– Det ser ikke lyst ut for næringa nå?

– Nei, det er store utfordringer i næringa og svært få aktører igjen. Ei utvikling tar tid, og man må ta noen kloke valg underveis. Laksen i oppdrett er som melkekua i landbruket, god og sikker. Den næringa bærer seg selv. I torskeoppdrettet tar det tolv til femten år før man begynner å se effektene, sier Sørensen.

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen har på sin side tro på at kunnskapen man har skaffet i løpet av utviklingen av torskeoppdrett ikke er bortkastet.

– Denne kunnskapen vil bestå, avslutter Berg-Hansen.