NRK Meny
Normal

Bladet Aktuell 1972: «Slik jaget vi dem ut av landet»

Da et følge med romfolk uanmeldt kom til Norge sommeren 1972 skapte det avisoverskrifter og bruduljer – da også. Besøket ble behørig dekket i bladet Aktuell under tittelen «Slik jaget vi dem ut av landet».

– Politiet var på vakt både dag og natt for å passe på at ikke romfolkene forlot området, forteller lokalhistoriker Frans Westermann til NRK.no.

Han husker godt romfolkene som plutselig dukket opp med campingvognene sine i hjembygda Innhavet i nordlandskommunen Hamarøy.

Sommerens inntog av romfolket I Bodø har et følge med romfolk fått amnesti i biskopens hage, mens i Oslo måtte romfolket avvikle sin leir på Årvoll tirsdag kveld. Også på gressplenen ved Nidarosdomen i Trondheim skaper romfolket hodebry to dager før Olavdestdagene starter.

– Slik jagde vi dem ut av landet

Nordmenns skepsis og hatske uttalelser og reaksjoner mot romfolk og sigøynere er ikke noe nytt. Det spesielle med besøket på Hamarøy i 1972, var at oppholdet ble dokumentert av pressefotograf Aage Storløkken, og ble behørig dekket i bladet Aktuell under tittelen «Slik jaget vi dem ut av landet».

– Ja det ble en stor sak. Etter at Aktuell tok saken, ble det skrevet om i alle aviser, forteller Westermann.

Det hele startet sommeren 1972 med at følget med romfolk, som kom fra Finland, slo leir på Innhavet i Hamarøy.

Som vi ser av bildene til Aage Storløkken, var det flere familiegrupper med små og store barn blant sigøynerne. Kvinnene gjorde opp bål på bakken og tilberedte maten.

Ble internert

Sigøynerleir på innhavet

Barn i bil i leiren i Innhavet.

Foto: Storløkken, Aage / SCANPIX

Lokalbefolkningen på Hamarøy var ikke overbegeistret for gjestene, og ba dem om å reise videre. Det var da de nektet å flytte at bråket startet.

– Da kom det politi fra Narvik, som fikk eskortert følget til et område ved Hillinga gård, en halv kilometer nord for campingplassen. Her gikk politiet vakt både dag og natt for å passe på at ikke følget forlot området, forteller Westermann.

Fødsel med politieskorte

Sigøynerleir på Innhavet

Kvinne med nyfødt barn inne i campingvognen i leiren i Innhavet. Barnet ble født på sykehus i Bodø.

Foto: Storløkken, Aage / SCANPIX

Vaktholdet varte i halvannen uke, før norske myndigheter besluttet at sigøynerne skulle eskorteres ut av landet.

I mellomtida gikk dagliglivet i leiren sin gang, som vi ser på bildene. Besøk i butikken på Innhavet skjedde med politieskorte og en høygravid kvinne ble kjørt til Bodø for å føde sitt barn.

Veisperring

Westermann forteller at det var lite kontakt mellom sigøynerne og lokalbefolkningen.

– Nei det var lite, men så slapp vi heller ikke til. Jeg husker vi kjørte en tur for å se, men ble stoppet av veisperringer, sier Westermann.

Hvordan var stemningen blant folk på Innhavet.

– Mange var opprørte fordi de hadde tatt seg til rette på campingplassen, mens andre syntes synd i dem, sier Westermann.

Etter halvannen uke var dramaet over.

– Da utvisningsvedtaket kom, ble sigøynerfølget eskortert ut av landet. Hvis jeg ikke husker feil ble de sendt til Polen via Sverige, sier Westermann.

Pessimistisk biskop

Romfolk camper i biskop Tor B. Jørgensens hage

Romfolk camper i biskop Tor B. Jørgensens hage. - Det er svært hyggelige folk, sier biskop Tor B. Jørgensen.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

Det er nøyaktig 40 siden følget med romfolket ble sendt ut av Norge med politieskorte. Denne sommeren skaper Europas største minoritet igjen avisoverskrifter. I Bodø har biskop Tor B. Jørgensen åpnet hagen sin for romfolket som ikke får lov å slå leir på kommunal grunn.

Han er skuffet over norske myndigheters passive holdning til de forfulgte romfolket, ikke minst sett i ly av årsmarkeringen for 22. juli.

– Våre myndigheter løfter ikke en hånd for romfolket. Det er ingen vilje for å forsøke å forstå eller avhjelpe situasjonen. Vi trenger en realistisk og human diskusjon om vårt samfunns mer langsiktige måte å møte de utfordringene romfolkets situasjon representerer i dagens «åpne» Europa – hvor også Bodø er en del, sier han til NRK.no.

– 22. juli-retorikken glemt?

Samtidig ser biskopen at politikerne er i en vrien situasjon.

– De må ta hensyn til opplsutningen på meningsmålingene og er opptatte av å ha en juridisk logikk i det de gjør. Mens grunnleggende sett dreier mange av disse menneskeverdssituasjonene seg om både skjønn og vilje til å levendegjøre de idelaene som 22. juliretorikken har skapt, sier han til NRK.no.

I forbindelse med ettårsmarkeringen for 22. juli har biskopen registrert mange varme ord og uttalelser om toleranse og menneskeverd.

– Ikke minst i forbindelse med konserten på Rådhusplassen søndag ble disse svulstige ordene mye brukt. Det er bare så synd at man ikke kan se dem igjen i viljen til å tenke igjennom hvordan vi forholder oss til de svakeste som banker på vår dør i velstands-Norge, sier biskopen.

Biskopen er aktiv både på Facebook og Twitter, og han har fått mye støtte etter at han åpnet hagen sin for romfolket. Nå er han spent på om den varme retorikken som har preget 22. juli-debatten få politiske følger.

Utkastelse av romfolk i Bodø

Romfolket på Gråholten i Bodø fikk onsdag i forrige uke beskjed om å forlate leiren sin. Bodø kommune ville ikke ha dem der.

Foto: Kari Skeie / NRK

– Hvordan folk tenker vet vi lite om. Det vil vi først og fremst se i forbindelse med et valg. Det gjenstår å se om noen tør å markere de nye holdningene vi har sett etter 22. juli i fjor. Også om disse får gjennomslag i forhold til hvordan vi behandler asylsøkere, traffickingofre, romfolk og troskonvertitter. Jeg er ikke så sikker på det, sier biskop Tor B. Jørgensen.

– Myte at de er så annerledes

Patricia Kaatee jobber som politisk rådgiver for Amnesty International i Norge.

Patricia Kaatee jobber som politisk rådgiver for Amnesty International i Norge.

Patricia Kaatee som jobber som politisk rådgiver for Amnesty International i Norge sier det er myte at romfolk er så annerledes. På sin blogg skriver hun at romfolket som denne sommeren har kommet til Norge for å skaffe seg et levebrød er en påminnelse om at vår verden er preget av ekstreme forskjeller mellom fattige og rik, der noen mennesker må tigge for å få penger til livets opphold.

– Jeg forstår godt romfolkene som har lagt turen til Norge, det rike landet i nord, i håp om å få noen smuler fra de rikes bord. I Romania lever tre av fire romfolk i fattigdom ifølge rumenske myndigheters egne tall.

Kaatee sier de aller fleste romfolk ønsker seg en jobb slik at de kan forsørge barna sine. Det er alt annet enn lett i Romania, Bulgaria og Tsjekkia hvor romfolket kommer fra.

– Dette er ikke bare en uungåelige konsekvens av fattigdom, men resultatet av århundrer med forfølgelse og systematisk diskriminering som har det presset det store flertallet av rom-befolkningen til samfunnets utkant – og som holder dem der, sier hun til NRK.no.

Utsatt for hatkriminalitet

En rapport fra Amnesty International om forhold for romfolk i Europa dokumenterer hvordan barn av romfolk systematisk blir nektet tilgang til skikkelig utdanning, og tvinges inn i en ond sirkel av vedvarende fattigdom og diskriminering.

– Hver femte rom har vært utsatt for rasistisk motivert kriminalitet, som grov og alvorlig vold , trusler, og andre former for trakassering. Når det blir skutt fyrverkeri inn i romleiren på Årvoll i Oslo, er det et skremmende utslag av rasistisk hatkriminalitet. Det er viktig at det blir etterforsket som nettopp det. Norge er et multikulturelt samfunn, og det er viktig å sette standard. Vi må være tydelig på at slik kriminalitet ikke tolereres, mener Kaatee.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Nyhetsreportasje fra NRK.
Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging.