Vil fly som albatrosser til andre solsystem: – De er utrolig effektive

Albatrosser kan holde seg i luften i flere måneder uten å flakse med vingene.

For å klare dette bruker albatrossen en teknikk kalt DS-flygning.

Ved å svinge seg mellom områder med rask og langsom vind utnytter de vinden maksimalt.

– De bruker veldig lite energi og kan fly lange, lange strekninger, sier Magne Husby, professor ved Nord universitet og professor II ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Nå vil forskere utnytte albatross-teknikken i verdensrommet.

På denne måten håper de å nå hastigheter mennesker aldri har vært i nærheten av.

Kan knuse verdensrekord

Det er lett å la seg fascinere av høye hastigheter.

Albatrossens 130 km/t er fort, men ingenting sammenlignet med hva mennesker har oppnådd.

Verdensrekord på land: 1.228 km/t av «Thrust Supersonic Car».

Verdens raskeste jetfly: 3.529 km/t av «Lockheed SR-71 Blackbird».

Rakettflyet North American X-15 har imidlertid flydd enda raskere; 7.274 km/t.

I verdensrommet blir imidlertid disse rekordene mikroskopiske.

Robotsonden Parker Solar Probe holder for tiden på med et syv år langt forskningsprosjekt.

Før den er ferdig vil den nå en hastighet på 692.000 km/t.

Med det blir den verdens raskeste objekt bygd av mennesker, og farten tilsvarer 0.064 prosent av lysets hastighet.

Men en ny forskningsstudie skrevet av to amerikanere og en canadier mener dette bare er en brøkdel av potensialet hvis vi tar i bruk albatross-teknikken.

– Gjennom DS-flygning ser det ut til å være mulig for et kjøretøy å oppnå hastigheter som nærmer seg 2 prosent av lysets hastighet etter halvannet år, skriver forskerne.

Eller omtrent 21 millioner kilometer i timen.

Utnytter luftstrømmene

Selv om Albatrossen flyr en smule saktere vil altså forskerne bruke samme teknikk.

– På havet er det gjerne bølger og i forbindelse med hver bølge er det en oppadgående vindstrøm. Dermed får albatrossen oppdrift hele veien der de flyr slik at de kan seile på stive vinger uten å slå med vingene, forklarer Husby ved Nord Universitet.

Husby forklarer at andre fugler kan bruke vindstrømmer opp mot fjellskråninger. Også disse fuglene flyr nesten uten å bruke vingeslag.

– I likhet med albatrossen henger de på stive vinger og kan komme langt, langt opp i luften. Så flyter de av sted før de finner en ny skråning. Det er utrolig effektivt.

Men hvordan skal dette utnyttes i verdensrommet?

Med seil.

– Solseil baserer seg på både lys og solvind, forklarer seniorrådgiver Tyler Jones ved Norsk romsenter.

Han legger til:

– Lyset har ingen masse, men mye moment fordi den har høy hastighet. I tillegg kan seilene utnytte partikler fra sola med mye energi. Når dette treffer seilene gir det skyvekraft.

Fortsatt for langt til andre stjerner?

I studien skriver forskerne at albatross-teknikken kan være et viktig steg i veien mot andre solsystemer.

Ved å utnytte energien solen spyr ut på samme måte som en albatross utnytter vind på jorda kan et romskip teoretisk sett øke hastigheten svært raskt.

Faktisk kan fartsøkningen fortsette helt til det romskipet er 18 milliarder kilometer vekk fra solen. Utenfor dette området avtar energien fra sola.

– Det vil kunne skapes akselerasjon helt til den kommer utenfor dette området, sier Jones.

Men; hvor langt unna er 18 milliarder kilometer egentlig?

La oss sette ting i perspektiv.

Avstanden mellom jorda og sola er 1 astronomisk enhet.

Til enden av det området der man kan benytte seg av energien fra sola er det 123 slike enheter.

Men til nærmeste stjerne er avstanden 268.000 astronomiske enheter.

Altså 268.000 ganger lenger enn til vår stjerne, sola.

– Det blir en lang venteperiode før noe kommer seg dit, slår Jones fast.

Fortsatt en dårlig plan å rømme

– Det som er interessant med denne forskningen er at de ser på hvordan vi kan raffinere seilingen i verdensrommet. Hvordan kan vi få mest mulig ut av hastigheten fra solvinden?

Jones sier de på samme måte som albatrossen trenger store vinger.

– De må ha store seil. Også vil de utnytte forskjellige strømninger og ha vind i seilene gjennom flere strømninger samtidig.

Selv med 2 prosent av lysets hastighet er det langt til nærmeste stjerne. Veldig langt.

– Det er 4,2 lysår til nærmeste stjerne, sier Jones og ler.

Å rømme fra solsystemet er med andre ord ikke en veldig god plan enn så lenge.

– Men det vil bety at man fortere kan komme seg til eksempelvis Neptun og Pluto på mye kortere tid.

– Er dette den mest lovende måten å potensielt komme seg langt ut i verdensrommet raskest mulig?

– Den konstante skyvekraften fra sola gir gratis energi. Over noen år vil det ha mye å si – og akselerasjonen vil være stor. Skal du gjøre forskning langt ute i solsystemet og budsjettet er stramt er dette en veldig lovende teknologi.

LES OGSÅ: