Stortingsrepresentant Geir Jørgensen fra Vesterålen i Nordland har vært kritisk til å signere den såkalte folkevalgterklæringen i partiet.
Til Klassekampen sier han:
– Rødt Nordland var kritiske til folkevalgterklæringen og ga uttrykk for det til partiledelsen.
Han stiller seg bak fylkeslaget.
Folkevalgterklæringen sier at stortingsrepresentantene i Rødt er pliktige å følge vedtak i landsstyret, sentralstyret og arbeidsutvalget.
Fylkesleder: – Ikke behov for å stadfeste lojaliteten
Selv om det er opp til hver enkelt kandidat å avgjøre om de ønsker å signere, sier Rødt Nordland at de har vært kritiske til å skrive under.
Fylkesleder Linda Forsvik sier:
– Vi har ikke sett noe behov for å stadfeste lojaliteten gjennom en skriftlig erklæring.
De har latt det være opp til den enkelte om de ønsker å signere eller ikke.
– Vi har også anbefalt å ikke signere.
Fylkesleder i Rødt Nordland, Linda Forsvik, sier at de har tillit til at stortingskandidatene forvalter vervene sine på en god måte.
Foto: Rødt NordlandForsvik mener det kan dukke opp politiske spørsmål som kanskje ikke er grundig nok gjennomarbeidet.
Eller at det oppstår uklare formuleringer med rom for tolkning i arbeidsprogrammet.
Hun forklarer at et viktig organisatorisk prinsipp i Rødt er at politiske uenigheter blir verdsatt og politikk utvikles i fellesskap.
– Vår erfaring er at landsstyret ivaretar dette på en god måte.
Forsvik presiserer at de tar saken med ro, og at det ikke har vært noen konsekvenser i etterkant for de som valgte å ikke signere erklæringen.
Valgforsker: – Grenser til et demokratisk problem
Valgforsker Johannes Bergh mener erklæringen fra Rødt er dratt for langt.
Foto: Eivind Molde / NRKValgforsker Johannes Bergh i Institutt for samfunnsforskning er overrasket over at Rødt ber de folkevalgte om å underskrive folkevalgterklæringen.
– De fleste stortingsrepresentanter er lojale til partiets program. Det kan komme saker hvor man må følge egen samvittighet eller andre interesser. Å på forhånd skulle signere en slik «kontrakt» virker litt rart for meg, sier han til NRK.
Bergh mener det gjerne er saker med bakgrunn i geografisk tilhørighet som kan bli problematiske.
– De representerer ulike deler av landet. «Nordlandsbenken» kan i noen saker stemme ut fra Nordlands interesser. Geografisk representasjon er en viktig del av det å være representant, sier Bergh.
– Hva tenker du om at Geir Jørgensen har latt være å skrive under?
– Det er forståelig. At han ikke har fått problemer med det i etterkant, kan tyde på at det ikke er så viktig for partiet heller. Det virker som en prinsipiell beslutning.
Selv om man er kjent med begrep som «partipisk», mener Bergh at Rødt tar det et hakk lenger. Han mener det grenser til å være et demokratisk problem, som partiet bør avstå fra.
– Det er i alle fall noe de bør vurdere. Det virker som at de går for langt i å binde representantene her.
Rødt: – Har takhøyde for ulike syn
2. nestleder i Rødt, Silje J. Kjosbakken.
Foto: Ihne Pedersen2. nestleder i Rødt, Silje J. Kjosbakken, sier at formålet med erklæringen er å klargjøre interne, felles kjøreregler for de folkevalgte.
I dette tilfellet for kandidater og representanter på Stortinget.
Det skal blant annet handle om økonomisk godtgjøring, det politiske programmet og kontakt med lokallaget.
– Vårt utgangspunkt er at vi har takhøyde for ulike syn og diskusjoner, med mål om å finne enighet i ulike spørsmål.
– Hva er konsekvensen dersom en representant ikke har underskrevet erklæringen? Og hvis det ikke er konsekvenser, hva er da poenget?
– Erklæringen handler ikke om konsekvenser, men om å samle opp, klargjøre og konkretisere interne forhold som er relevante for de folkevalgte i forkant av at man stilte opp til valg, svarer Kjosbakken.