Rødøyteens om livet på bygda

Vi sjekker inn på gjestegården, der vi skal sove. Og etter at vi har spist vårt beskjedne måltid, sitter det fem ungdommer utenfor og venter på oss. For ryktet har gått om at NRK er i bygda. Fem gærne og meget underholdende fjortenåringer.

Det er for øvrig nesten ingen eldre ungdommer i kommunen – alle må flyte vekk når de skal starte på videregående skole.

Teensa setter seg i sofaen i Gjestegårdens TV-stue mens vi venter på at regnet skal gi seg

De kan fortelle at det er mye mer liv i bygda enn det først så ut til. De har tilbud om flere idrettsaktiviteter, kulturskole med musikk og drama. De har treningssenter og ballbinge, og så skal de få nytt bibliotek.
– Det er veldig fint her, sier Maria.
– Jeg tror det er veldig fint for unger og ungdom å vokse opp her, legger Henning til.
– En veldig trygg plass, synes Oda.
– Og veldig hyggelig miljø! tilføyer Maria.

Vår nordlandsturné handler om politikk. Så selvsagt spør vi ungdommene hva de vet om politikk.

Det blir helt stille. Så bryter alle ut i latter.
Noen av dem kniser fram at da skal man stemme. Vi lirker og lokker litt. Da kommer det fram at Henning vet at det er to forskjellige valg: Stortingsvalg og lokalvalg, som han sier.
– Og i år er det…? spør vi ham.
– Lokalvalg!

Det er gutten sin.

Etter hvert slutter det å regne, så gjengen viser oss rundt i Tjongsfjord «sentrum». De viser oss skolen, biblioteket, barnehagen, fotballbanen og ballbingen. De viser oss hester, branngarasjen og sist men ikke minst: treningsstudioet.

Yasmin innrømmer at her er det faktisk et utrolig bra tilbud til å være en så "knøttliten" bygd.

På vei tilbake til Gjestegården, blir det litt snakk om valget og stemmerett. Ahh, endelig! This is the moment we have been waiting for, tenker Yasmin og jeg. Yes!

– Jeg hadde definitivt stemt hvis jeg kunne stemme, sier Henning.
– Jeg hadde brukt muligheten min, erklærer han.

De andre sier seg enig.

– Det tror jeg at jeg også hadde gjort, svarer Marthe.
– Det er jo viktig å si hva vi vil ha! poengterer Maria.
– Vi kan jo ikke klage på ting når vi ikke har sagt noe om det! reflekterer Marthe.

Henning mener at det er stor forskjell på å klage over ting i samfunnet når du har stemt, og når du ikke har det.
– Når du har stemt, har du jo på en måte lov til å klage, for da har du jo prøvd å stemme på noe annet! sier han.

Den hyggelige omvisninga når sitt høydepunkt i det vi tar farvel. Da trekker Oda fram en stor blomsterbukett fram fra bak ryggen, og rekker oss. For en gjeng, altså.