Bor i Norges «mest kompliserte» kommune

I Rødøy er alt lite. Bortsett fra avstandene. Kommunen på Helgelandskysten har ikke definert et eget sentrum. Hurtigbåten og ferga er viktigere enn bilen. Rundt 1200 innbyggerne er fordelt i ti ulike bygder.

Rødøy er på mange måter kroneksempelet på hvordan en kommune i Norge ikke skal være.

I hvert fall ifølge myndigheter og eksperter. For i Kommune-Norge i dag er det større og sterkere som gjelder. En kommune med mindre enn 15.000 innbyggere, vil antakelig ikke klare å sikre innbyggerne gode tjenester, uttalte regjeringas ekspertutvalg i 2014. I åra som kommer skal kommunene også få flere oppgaver.

Men i Rødøy er det ikke mulig å sentralisere. De fleste av kommunens ti bygder har ikke vegforbindelse seg imellom. Bygdene ligger på øyer, i fjorder uten vegforbindelse eller på fastlandet, men likevel avhengig av båttransport.

Det gjør Rødøy til kanskje landets mest kompliserte kommune.

Det sier Geir Vinsand i NIVI Analyse. Han har skrevet utallige rapporter til fylkeskommuner og departement om hvordan det står til i Kommune-Norge.

Geografien er ekstrem, mener han. I flere av bygdene er bosettinga så stor at kommunen må stille opp med egne tjenester. For eksempel er det i dag seks skoler i kommunen. Tre av dem på øyer.

I tillegg er det langt til de nærmeste byene Bodø og Mo i Rana.

– Jeg kan nesten ikke tenke meg noe verre, ler Vinsand.

Mange timer på hurtigbåten

For i Rødøy er det kompliserte normalen.

Det er heller ingen oppskrifter fra andre i Kommune-Norge som Rødøy kan følge. Kommunen er rett og slett for spesiell, mener Vinsand. De må finne ut av det selv. Og det gjør de.

Helsesykepleier Ingvild Telnes, opprinnelig trønder, har hele øykommunen som arbeidsplass. Etter 15 år i yrket er hun blitt god på fergetider, bølgehøyder og veit når spyposen må finnes fram.

– Vi veit ikke om noe annet. Andre er bare på helsestasjonen eller i skolehelsetjenesten. Jeg har hele fjøla fra de kommer hjem fra barsel til de skal på videregående. Det er et utrolig vidt spekter, men samtidig spennende.

Denne dagen skal hun ut til den ytterste øya, som har skole. På Nesøya venter fire elever som skal ha temadag om psykisk helse. Med seg på turen er også barne- og ungdomskoordinator for psykisk helse, Christina Heimdal. Kolleger er ekstra viktig for å holde koken når du er eneste helsesykepleier, sier Telnes.

Hurtigbåten bruker to timer og er innom flere steder.

Blant de få passasjerene, er også de ansatte ved kommunens legekontor. De to kommunelegene og legesekretæren er på sin ukentlige tur til Rødøya for å ha kontordag for de 139 innbyggerne som bor der. Da båten anløper Rødøya, og legekontoret går av, er det fortsatt en god stund til Telnes og Heimdal er framme. Denne dagen skal også hurtigbåten levere frysevarer til øya Myken, som ligger enda lenger ut i havet.

Da kapteinen varsler og at det kan bli «litt sjø», står ikke begeistringa i taket. Telnes har lagt en bunke med spyposer framfor seg på bordet. Heimdal stikker på do og blir der.

Oppdrett gir millioner i kommunekassa

Rødøy er en tradisjonell landbruk- og fiskerikommune. I dag er også oppdrettsnæringa stor. Det merkes på de årlige utbetalingene fra Havbruksfondet. I fjor nesten 24 millioner kroner. Det er med på å sikre god økonomi

– Det går kjempebra, sier Vinsand og viser til at Rødøy i fjor var nr. 11 på KS sitt kommunebarometer for økonomi.

I tillegg er ledelsen utrolig flink til å inkludere Rødøy i ulike samarbeid med nabokommunene. For en liten kommune er det alfa og omega, mener Vinsand.

Til sammen løser Rødøy 30 kommunale oppgaver i samarbeid med naboene. Storebror Bodø er med på å drifte datasystemer. Fra i år samarbeider de også med Bodø på barnevern. Kommunepsykolog deler de med nabokommunene Lurøy og Træna.

– Det beste er at alle er venner

Vel framme på Nesøya, har Telnes og Heimdal takket nei til skyss. Det er godt med litt frisk luft etter en heftig båttur og før de skal inn i klasserommet.

Kontakten med elevene er noe av det beste med jobben.

– Elevene blir veldig glad når du kommer. Skolene er små og jeg er på fornavn med alle. Du får en annen kontakt. Du kommer nærmere.

Telnes tror også at elevene har lettere for å snakke med henne. Hun er ikke en perifer person og det er lett å ta kontakt.

Aldersforskjellen kan gjøre undervisninga vanskelig. De har snakka om at følelser har ulik farge. Hvordan har de det inni seg når man blir sint og hva man gjør når man blir lei seg? I dag var den yngste eleven 7 år og den eldste 12. Heimdal tror likevel de klarte å få til et bra samspill mellom seg og elevene.

Tora (10) er fornøyd. Å gå på en liten skole, er ikke noe problem.

– Det er perfekt! Alle er venner og alle har det bra. Vi er bare 14 på skolen. Ikke så mange i hver klasse. Jeg er den eneste som går i 5. klasse. Det er ikke noe problem. Det er bare bra.

– Rødøy er gullkyst

Arbeidsdagen er ikke over, sjøl om temadagen er slutt. For å komme hjem venter en fergetur på 2,5 timer. Om bord finner de fram knekkebrød, pålegg, termos og strikketøy.

På turen passerer de Gjerøy. Der ligger den aller minste skolen i kommunen. Med kun seks elever er den truet av nedleggelse. Fra neste år vil det kun være tre elever. På første kommunestyremøte i 2021 skal politikerne diskutere saken, skreiv Rana Blad i november.

De siste åra har befolkninga gått ned i Rødøy. Ifølge SSB ligger det an til fortsatt nedgang.

NRK har tidligere skrevet om Kent-Arne Jakobsen. Han er den eneste i sitt kull som ble værende igjen i Rødøy:

Men Vinsand mener det absolutt er grunnlag for befolkningsvekst. Nordlandskysten er nasjonens næringshage nummer én. Oppdrett, fiskeri og andre maritime næringer er framtida. Han karakteriserer Rødøy som gullkyst. Det viktige framover er at kommuner som Rødøy får mulighet til å utvikle seg. Rødøy må mobilisere sammen med naboene for å skape utvikling.

Da ferga klapper til kai, har arbeidsdagen blitt ti timer lang. Nå venter en dag eller to på kontoret, før de på nytt drar ut i øyriket for å gjøre jobben sin.

Hvordan Rødøy ser ut om 10–20 år? Christina Heimdal er usikker.

– Det er det vanskelig å si noe om. Vi ser at når noen unge flytter tilbake, har det en smitteeffekt på andre. Folk ser at det er et godt liv å bo her også.