Robert gir opp som bilberger – måtte jobbe døgnet rundt for å holde driften gående

Bilberger Robert Johansen hadde 2000 oppdrag i året. Det var likevel ikke nok.

Robert Johansen, Rognan Bilberging

GA OPP: I høst solgte Robert Johansen i Rognan bilberging bilene. – Det var ikke lenger mulig å kombinere jobben med samboer, to barn, hus og hjem, sier han.

Foto: Frode Aronsen

– Jeg måtte ta et valg, og bestemte meg for å leve et normalt liv i stedet for å jobbe døgnet rundt, sier tidligere bilbergingssjåfør Robert Johansen fra Rognan.

I 10 år hadde han fjellovergangene som regnes som to av de mest uværsutsatte i Nord-Norge som arbeidsplass, nemlig E6 over Saltfjellet og riksvei 77 over Tjernfjellet mot Sverige.

Johansen forteller at han i de mest hektiske uværsperiodene var på jobb i bilen i 40 timer i strekk. Hvilen han fikk var små pauser i veikanten, hvor han tok en rask blund.

Men det var ikke jobbmengden som fikk han til å legge ned Rognan bilberging og selge bilene. Det var økonomien.

Johansen har hatt oppdrag både for Falck Redning og Viking. Selv med 2000 oppdrag i året og med en omsetning på fire millioner kroner, gikk firmaet med underskudd i fjor.

– Det koster å holde en bil i topp stand. Prisen per oppdrag har stått i ro siden 2012, mens utgiftene til lønn, diesel og forsikringer har økt. Med en utrykningspris på 700 kroner for å kjøre tre mil, sier det seg selv at det ikke er levelig, sier Johansen.

Lønna på 400.000 han tok ut selv tilsvarte ikke på noen måte innsats og arbeidstimer han la ned i løpet av fjoråret.

Hjalp ukrainske sjåfører i nød

Robert Johansen hjelper ukrainere i nød

STO FAST I FIRE DAGER: Selfie med de to ukrainske sjåførene som fikk gratis hjelp i fjor.

Foto: privat

300 av oppdragene i fjor var berging av vogntog og lastebiler som havnet i trøbbel på vinterføret. Mange østeuropeiske sjåfører har heller ikke penger til berging når det går galt.

I fjor opplevde Johansen at to ukrainske sjåfører ikke kunne gjøre opp for seg da de ble stående fast på vei opp fjellet med en last på 20 tonn. Arbeidsgiveren ville heller ikke betale for hjelp, og de to sjåførene ble værende i bilen i flere dager.

Til slutt syntes Johansen så synd i sjåførene at de fikk gratis bilberging og frokost på nærmeste veikro på kjøpet.

Færre vil kjøre bergingsbil

Skulle noe liknende skje denne vinteren, er det ikke sikkert hjelpen er like nær, eller velvillig.

Ifølge Falck Redning har det blitt færre til å ta bergingsoppdrag over hele landet. Antall veistasjoner med bergingsbil er redusert med om lag fem prosent de siste årene.

Frank Lauritz Jensen i Lastebileierforbundet

BEKYMRET: – Når færre vil kjøre bergingsbil, vil det ta lengre tid å få veihjelp. Det vil merkes ute i trafikken, sier rådgiver Frank Lauritz Jensen i Norges Lastebileierforbund.

Foto: Privat

Det bekymrer Norges Lastebileierforbund.

– Uheldige sjåfører er god forretning for selskapene som tilbyr veihjelp, mens de som står for selve bergingen sitter igjen med smårusk, sier rådgiver Frank Lauritz Jensen.

– Hvis de finner ut at de ikke får økonomisk lønnsomhet og legger ned, har samfunnet et problem, legger han til.

Samtidig vil antall vogntog på veiene øke, når CargoNet fra nyttår kutter i godstransporten på jernbane.

I dag er det 70.000 norske lastebiler på veiene, men Transportøkonomisk institutt forventer en vekst på 30 prosent frem mot 2030.

Vogntogtrafikken øker

Falck Redning sier til NRK at betalingen til bilbergerne er styrt av markedet, og at tjenesten ikke blir dårligere selv om færre gir veihjelp.

– Det er alltid slik at vi må tilpasse oss hva kundene er villige til å betale. Med færre enheter kan vi sikre oss at bergingstjenesten får flere oppdrag, og dermed bredere erfaring, sier pressekontakt Tommy Uttakleiv.

Det er ikke den tidligere bergingsbilsjåføren i Nordland enig i.

– Vil gå ut over bilistene

Bilkø etter vogntoguhell ved Mjåvatn i Vefsn

MER VENTING: Færre bilbergere rundt om i landet kan bety lengre køer på veiene.

Foto: Frank Nygård / NRK

– Når det blir større avstand mellom stasjonene, må bilistene som trenger hjelp påregne lengre ventetid. Den lokale kompetansen bilbergerne sitter på, forsvinner også når tjenesten sentraliseres.

Uttakleiv bekrefter at bilberging er et dyrt yrke å komme inn i. Han er likevel ikke bekymret for at selskapene ikke skal klare å ta unna oppdragsmengden i årene som kommer.

På Rognan har Robert Johansen fått god tid til å renovere huset. Han håper myndighetene følger med på det som skjer langs veiene.

Robert Johansen fra Rognan gir seg som bilberger

RENOVERER HUSET: Robert Johansen har fått tid til å gjøre helt andre ting enn å kjøre bergingsbil, etter å ha gitt veihjelp fra Rognan i Nordland i ti år.

Foto: Sunniva Skarsvåg / NRK

– Bergingsberedskapen er en viktig ressurs i samfunnet. Vi bistår blålysetatene og holder veiene åpen både for næringslivet og privatpersoner som ferdes i trafikken.

– Krevende å få samlet oversikt

Statssekretær Tommy Skjervold (Frp) sier til NRK at tilstrekkelig bilbergingskapasitet er viktig for å sikre fremkommelighet og trafikksikkerhet på norske veier.

– Til tross for flere forebyggende tiltak er det likevel dessverre fortsatt slik at kjøretøy kjører seg fast på norske vinterveier. Vi jobber med å skaffe en oversikt over omfanget av berging av tungbiler, i hvilken grad slik berging skjer frivillig, og om det er betalingsproblemer for bilbergerne knyttet til slike oppdrag. Det har imidlertid vist seg krevende å få en god samlet oversikt fra bilbergingsselskapene.