Robert begynte å strikke da sønnen lå for døden: – Flaut i starten

Torrissen og samboeren fra Sandnessjøen fikk dødsbeskjeden kort tid etter sønnen deres ble født.

Casper var parets første sønn og han hadde en sjelden genfeil som gjorde at kroppen ikke fungerte som den skulle.

Under den tøffe tiden fant Torrissen glede i strikking.

– Jeg lånte strikkepinnene til samboeren og da var det gjort, sier han.

Ble bare åtte måneder gammel

– Det kom som et sjokk og det var vanskelig å tro at det var sant, sier Torrissen.

Sønnen deres ble bare åtte måneder gammel.

Det var lange dager på sykehuset de dagene sønnen var i live, og det var da Torrissen begynte å strikke.

Samboeren hans hadde begynt med et strikkeprosjekt og etter en stund fikk han låne strikkepinnene.

– Jeg fant fort ut at dette var noe jeg måtte begynne med, så jeg begynte på mitt eget prosjekt også startet det da, sier han.

Men strikkingen holdt han skjult for helsepersonellet.

– Det var veldig flaut, så bare de nærmeste visste det i starten, sier han.

Offshorearbeideren holdt også strikkingen skjult for sine kolleger i Nordsjøen.

– Jeg holdt pinnene tett inntil brystet, men det tok ikke lange tiden før de fant ut av det. Etter hvert begynte de også å strikke, sier han.

Viktig med en pause

Psykolog Grethe Nordhelle mener det er viktig å få en pause i sorgen nettopp fordi man kjenner på så mange følelser.

– Alt som fanger eller konsentrerer oppmerksomheten på noe annet er jo en hjelp. Så strikking er jo et godt eksempel på dette for noen, sier hun.

Det å skape et produkt mener hun er selvhelbredende.

– Mange som går igjennom sorg opplever at interessen for noe nytt vokser fram over tid. Noe som man kanskje ellers ikke hadde begynt med, sier hun.

Nordhelle syns det er bra at Torrissen har funnet noe som passer for han.

– Andre kan finne glede i for eksempel baking, fysisk aktivitet eller andre ting som løfter humøret deres etter en slik hendelse, sier hun.

Musikken hjalp sorgen

Noe som hjalp Anne Kjerpeseth fra Meløy var musikken.

Hun fikk i 2016 vite at hennes sønn, Jakob, hadde fått lungekreft.

Jakob ble bare 21 år gammel.

– Det var som å få en knyttneve i magen, sier hun.

Musikken ble da noe som fikk henne til å få en pause i sorgen og tenke på noe annet.

– Det var enkelt for meg innse at jeg trengte musikken for å koble av fra alt det vonde, sier hun.

Musikken har vært med henne hele livet, i motsetning til hva Torrissen opplevde med strikkingen.

– Det handlet om å overleve i sorgen. Jeg måtte ha et sted hvor jeg hentet noe godt og fikk energi, sier hun.

Blir ikke å legge strikkinga på hylla

Torrissen har ikke lagt strikkepinnene fra seg helt ennå.

– Jeg har strikket alt fra sokker, luer, gensere og bukser til barn, sier han.

I hovedsak driver han med mønsterstrikk som er maritimt preget.

– Strikkinga har vært med meg etter Casper også, sier han.