Dagen endte i et smertehelvete på to uker og en ambulanse som aldri kom

Da Rita knakk ankelen i skogen, måtte familien lage båren selv og frakte henne til sykehus. Da de endelig kom fram, var hevelsen så stor at hun måtte opereres med ni skruer og ligge over to uker på sykehuset.

Rita Blåfjell Bjørhusdals ankel har ni skruer i seg. Her ligger hun og venter i over to uker på Helgelandssykehuset Mo i Rana før operasjon.

Ni skruer ble skrudd inn i ankelen til Rita. Her lå hun i over to uker på Helgelandssykehuset på Mo før hun ble operert. Hadde hun vært på sykehuset innen seks timer, hadde de operert henne med én gang.

Foto: Privat

Det lå an til å bli en hyggelig ettermiddag. Rita Blåfjell Bjørhusdal skulle hjelpe sin far i skogen sammen med ektemann og sønn.

26 varmegrader varmet godt i kjeledressen og sola skinte på bjørka som snart skulle bli vinterved.

Kalenderen viste lørdag 13. juni i Drevja i Vefsn kommune på Helgeland.

Rita tok motorsaga fatt og begynte på noe bjørk i ei skråning bak huset. Hun flyttet seg, men mistet balansen og hoppet et lite stykke for å gjenvinne den.

Men det hun trodde var myk grunn, var en mosedekt stein.

– Da hørte jeg at det smalt i leggen.

Rita Blåfjell Bjørhusdal før ulykken.

Rita før ulykken – i full vernemundur og klar til å ta fatt på skogen.

Foto: Privat

Ventet halvannen time på ambulanse – som aldri kom

Sønnen hennes kom til unnsetning og hjalp til med å ta av støvelen.

– Jeg trodde først jeg hadde vrikka ankelen. Men han tok på foten, skjønte jeg fort at det var et brudd.

De ringte ambulanse.

Klokka var nå fem på ettermiddagen.

– I mellomtiden ble jeg liggende i skråninga. Jeg klarte å hvile foten mot ei gran.

Rita hadde begynt å skjelve på grunn av smertene.

Etter ca. halvannen time ventetid ringte Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og sa at ambulansen var omdirigert. Det var heller ikke mulig å sende helikopter.

– Da spjelka de foten min med grener og lagde ei førstehjelpsbåre av en stige som de bar meg på.

De fikk heldigvis plass til henne bak i bilen og kjørte av sted til Mosjøen.

Ritas bein spjelkes med tre fra skogen.

Ektemann Kjell Roger og far Svein spjelker foten og lager en improvisert førstehjelpsbåre av en stige.

Foto: Privat

Kom til låst dør og måtte vente 2,5 timer

Det er en kjøretur på tjue minutter fra Drevja til Mosjøen sykehus.

– Vi vurderte å kjøre rett til sykehuset på Mo. Men vi fant ut at jeg ikke var trygg last, ler hun, som selv jobber i Statens vegvesen.

De varslet at de trengte ei seng da de fram.

Men da de kom frem, møtte de ei låst dør.

– Da hadde jeg så vondt. Jeg hadde fortsatt ikke fått smertestillende.

Rita Blåfjell Bjørhusdal er på vei inn døra til Mosjøen sykehus kl. 19:22.

På vei til første stopp: sykehuset i Mosjøen på selvlaget båre.

Foto: privat

Endelig slapp de inn og får tatt røntgen av ankelen hennes.

Her ble Rita liggende i 2,5 timer.

Deretter ble hun hentet av ambulanse som kom hele veien fra Grane – en halvtimes kjøretur sør for Mosjøen.

Den tok henne til Helgelandssykehuset i Mo i Rana halvannen times kjøretur nordover hvor ankelen skulle opereres.

Ulykken skjedde i Drevja. De kjører til sykehuset i Mosjøen. Så hentes hun av ambulanse fra Grane og kjøres til Mo i Rana. Det er også sykehus i Sandnessjøen. Alle sykehusene er underlagt Helgelandssykehuset.

Hadde blitt operert dersom hun kom tidligere

Men det ble ingen operasjon de nærmeste dagene.

Hun fikk beskjed om at hevelsen har blitt så stor at det kunne bli vanskelig å operere den.

Det så heller ikke bra ut på røntgenbildene.

– De sa til meg at hvis jeg hadde kommet til sykehuset innen seks timer, hadde de operert meg med én gang.

I stedet blir Rita liggende i over to uker på sykesengen.

Først mandag 22. juni opereres hun for to brudd i ankelen.

Hele ni skruer skrus inn i beinet.

Det var heldigvis en vellykket operasjon, ifølge legen. Rita ble liggende i fem dager til observasjon.

Rita Blåfjell Bjørhusdals ankel har ni skruer i seg. Her ligger hun og venter i over to uker på Helgelandssykehuset Mo i Rana før operasjon.

Rita fikk ni skruer i ankelen.

Foto: Privat

Mellom tre sykehus

– Jeg har hatt forferdelige smerter. Det er jo ikke rart jeg er bitter. Ikke bare har jeg knekt noe som kan være vanskelig å få til å gro skikkelig – jeg som er så glad i å gå på tur. Men at jeg skulle ligge i skogen i halvannen time med så store smerter og vente på en ambulanse som aldri kom…

Ulykken skjedde mellom tre sykehus: Helgelandssykehuset i Mo i Rana, Sandnessjøen og Mosjøen.

Likevel klarte ingen å hverken hente henne eller operere henne før det hadde gått altfor lang tid.

Tidslinje for Ritas ulykke

Slik foreløp dagen og behandlingen etter at Rita brakk ankelen i Drevja på Helgeland:

  • Lørdag 13. juni
    Ca. 17:00, Drevja

    Rita brekker ankelen i skogen.

  • Ca. 17:00 - 18:30

    Venter på ambulanse. Får beskjed etter halvannen time om at den er omdirigert til et annet oppdrag. De må komme seg til sykehus for egen maskin.

  • 19:22, Mosjøen

    Ankomst Mosjøen sykehus.

  • Ca. 19:30 - 23:00

    Venting på Mosjøen sykehus.

  • Ca. 23:00 - 00:40

    Ambulanse Mosjøen - Mo i Rana.

  • Søndag 14. juni
    00:40, Mo i Rana

    Ankomst sykehuset.

  • Mandag 22. juni

    Operasjon.

  • Fredag 26. juni

    Rita skrives ut av Helgelandssykehuset Mo i Rana.

– Uhyre sjeldent slike situasjoner oppstår

Enhetsdirektør for prehospitale tjenester i Helgelandssykehuset, Siri Tau Ursin, svarer på kritikken i en e-post til NRK:

– Dette skjedde på grunn av samtidighet på hendelser i området, sier hun.

Ursin forklarer at det ble sendt en ambulanse til pasienten, men denne måtte omdirigeres til en annen hendelse som var mer akutt. Den andre ambulansen var opptatt i Mosjøen. Hemnes-ambulansen var også opptatt.

– Derfor ble det avtalt med innringer at de skulle prøve å transportere pasient selv.

Ursin sier det er «uhyre sjeldent» at slike situasjoner oppstår.

– Vi mener at ambulanseberedskapen på Helgeland er god, skriver hun.

Hovedtillitsvalgt: – Har vært maks uheldig

Fungerende hovedtillitsvalgt Lisa Pettersen i Delta Sør-Helgeland bekrefter det Ursin sier, nemlig at dette var en spesiell situasjon.

Hun kjenner ikke til oppdrag som ikke har blitt gjennomført som følge av mange på biler eller personell.

– Det høres ut som hun har vært maks uheldig. Hun skulle hatt en god sjans for å komme på sykehus rimelig kjapt, sier Pettersen.

Hun opplever ikke at det er prekær mangel på biler eller personell.

– Noen ganger kommer man sent frem, men det er fordi avstandene er lange.

Å, Anton – nei, vi mener Maja 😂 Det er ikke alltid like lett å huske å si ditt eget navn når du hilser på nye folk...

Publisert av NRK Nordland  Tirsdag 26. februar 2019