Forleden publiserte NRK en sak om en svensk turist som mente at tilbudet til veganere i Lofoten var for dårlig.
Det var absolutt ikke alle enige i.
Om tilbudet var dårlig eller ei, folk i kommentarfeltet på Facebook virket også å være opptatt av å latterliggjøre «veganere».
Richard Nystad har jobbet med plantebasert mat i over 15 år, og har for lengst sluttet å beskrive seg selv som «veganer» eller «vegansk kokk».
Han syns begrepet er forbundet med for mye som han mener ikke beskriver ham.
– Jeg ser det jo gang på gang når vi reiser, som jeg har gjort i 15 år nå. Det er mange fordommer mot veganere og vegetarianere. «Herregud, må du være så radikal, gå og spis gress», kan folk gjerne si.
Men Nystad mener det er en stor forskjell på det han driver med, og veganisme.
– Det å være en veganer er mer en livsstil, tenker jeg. Men jeg er mer en vanlig person som er interessert i miljø og bærekraft og å spise litt sunnere, så det kan bli litt feil ord å bruke. Men jeg mener at å spise mer plantebasert er fremtiden.
Hets og latterliggjøring
Nestlederen i Norsk vegansamfunn, Ailo Aasen, gir Nystad støtte i at det er forskjell på å spise plantebasert og å være veganer.
– Det mest synlige med veganisme er hva man spiser. Men det handler om mer. Et livssyn og en levemåte basert på respekt for dyr.
Han presiserer at den mest generelle definisjonen for veganisme er å så langt det lar seg gjøre ekskludere alle former for utnyttelse av dyr. Det kommer fram i matveien, men også i andre valg i livet. Eksempelvis at de ikke bruker klær som er laget delvis eller helt av dyr.
– En ting er at vi ikke spiser bacon. En annen ting kan være at jeg ikke går i skinnklær, sier Aasen til NRK.
At næringsdrivende som Nystad velger å ikke bruke begrepet vegansk mat har Aasen forståelse for. Samtidig som han mener det trist at den norske befolkningen ikke er kommet lenger.
– Jeg kan forstå at en bedrift mener en annen merking selger bedre. For oss er det viktigste at det blir enklere for folk å ta dyrevennlige valg, sier han og legger til:
– Det er trist, men et faktum at veganere trigger folk.
– Hvilke reaksjoner kan du og andre veganere møte i det norske samfunnet?
– Det kan være alt fra latterliggjøring til hets. Det er liten tvil om, og det er forsket på, at veganere er en av de gruppene som mottar mest negative reaksjoner i samfunnet.
– Ingen liker pekefingeren
Richard Nystad, der erfarne kokken, sier man kan være veganer for dyrenes del, for bærekraftens del, eller for diettens del. Altså å spise sunt.
Han tror at kritikk mot folk som spiser kjøtt skader omdømmet til veganere.
– Det er jo pekefingeren, det er ingen som liker den. Uansett om det handler om å kjøre elbil eller å spise mindre kjøtt, så er det er feil måte å gjøre det på.
Fremdeles er det sånn at hvis han drar på middag med andre, kan han bli stilt til veggs om hvorfor han velger å ikke spiser kjøtt.
– Hva er den beste måten å «konvertere» folk på?
– Det jeg liker, er å servere jævlig god mat. Hvis folk da tenker «dette er jo super-digg!», så begynner jo alt rundt å få mindre betydning. Om du kan spise mat som er god på smak, har god tekstur, og du blir mett av, så spiller det ingen rolle lenger.
Den plantebaserte entreprenøren sier at han ikke har noe negativt inntrykk av folk i nord, og deres innstilling til kjøttfri mat.
– Jeg har selv vært i Bodø og kjørt pop-ups for plantebaserte femretter. Folk syns det er artig. De i matbransjen syns det er spennende jeg ser at matbransjen generelt sett snur seg mot plantebasert mat.
Veganer Ailo Aasen tror flere i fremtiden vil ta samme valg som ham. Men først må livssynet bli akseptert.
– Vi håper meningene rundt veganisme vil snu med tiden. For oss er uansett det viktigste å gjøre det enklere for folk å ta dyrevennlige valg.