Henrik Mjelva (23) har i tre år drevet iFiks ekspress i Bodø.
Hver eneste dag kommer det kunder som ønsker å få reparert iPhoner og iPader med skader.
Men selv om Mjelva får bedriften til å gå rundt, er det ikke bare enkelt.
– Det blir vanskeligere og vanskeligere. Det virker ikke som produsentene vil at telefoner skal fikses. De vil bare selge nye, sier Mjelva og legger til:
– Jeg føler på mange måter at jeg driver på lånt tid.
Nå jobber EU med å innføre nye retningslinjer for design av produkter i Europa.
Målet?
Å tvinge produsentene til å lage produkter som er enklere å reparere.
Legger sperringer i produktene
Men hvorfor er det så vanskelig å reparere eksempelvis en iPhone?
– Det legges inn sperringer som gjør alt mye vanskeligere. Bytter du deler på alt fra iPhone 8 og oppover så kan du miste eksempelvis FaceID, forklarer Mjelva.
Hvor ofte kjøper du ny telefon?
Problemet ligger i at han ikke er en autorisert Apple-reparatør. Han bruker deler som er identiske med de originale, men de er ikke verifisert.
Setter han eksempelvis inn en ny skjerm vil telefonen gi beskjed om at skjermen ikke er «original».
– Kundene blir selvfølgelig skeptiske. Og jeg må forklare det før jeg eventuelt bytter, sier Mjelva og legger til:
– Jeg mister mange kunder fordi jeg varsler dem i forkant.
Må tvinges til endring
Det er ikke bare iPhoner som er vanskelig eller lite lønnsomt å reparere. Tidligere i sommer omtalte NRK hvordan en bedrift som reparerte hvitevarer måtte legge ned.
De fikk det rett og slett ikke til å gå rundt økonomisk – og kundene sparte nesten penger på å kjøpe nye varer.
På bakgrunn av nettopp dette har det de siste årene vokst frem en bevegelse «Right to repair». 40 organisasjoner over fordelt på 16 land står sammen om retten til å reparere.
Nå er det også varslet at EU-kommisjonen i løpet av 3. kvartal 2022 vil legge frem et nytt forslag som skal tvinge produsentene til å gjøre produktene enklere å reparere.
EU-kjenneren Paal Frisvold, sier til NRK at et slikt reglement er nødvendig om det skal være håp om en bedre sirkulærøkonomi i Norge.
– Enkeltnasjoner i EU vil ikke alene klare å tvinge de store elektronikkgigantene til å endre adferd. Derfor er dette viktig, sier han og legger til:
– Et slikt tiltak vil tvinge produsentene til å gjøre endring.
Viktig for miljøet
Det finnes allerede eksempler på at store produsenter er tvunget til endring, som at alle mobiltelefonladere må ha USB-C innen høsten 2024.
– Hvorfor er det viktig med et nytt regelverk rundt dette med reparasjon?
– Skal vi vinne miljø- og klimakampen kan det ikke fortsette slik det er nå. 80 prosent av klima- og gassutslippene henger sammen med hvordan vi designer produktene våre, sier Frisvold og legger til:
– Aldri før har det blitt tatt ordentlig tak i den øverste delen av verdikjeden. EUs strategi om sirkulærøkonomi sa at man er nødt til å gjøre nettopp det.
Kan gjøre mer i Norge
Frisvold er i tillegg til å være ansatt i Sintef, nestleder i Frogner MDG. Han får støtte av nestlederen for hele partiet:
– Her kan EU gjøre en veldig stor forskjell for forbrukere i hele verden. Det er for vanskelig for enkeltland – og vi er helt avhengig av at EU utfordrer dette, sier Arild Hermstad i MDG til NRK.
Han peker imidlertid på at det må mer til enn at produktene blir bedre designet.
– Norge kan gjøre mye mer. Blant annet kan vi fjerne moms på reparasjon, utdanne reparatører, stille krav til norske bedrifter om reparerbare produkter og krav til produkters levetid.
– Hvert land kan gjøre mye mer, og Norge gjør altfor lite.
For Mjelva i iFiks ekspress kan endringene bety at han slipper å si til kundene at produktet kan sende advarsler etter reparasjon.
– Jeg synes det er veldig bra at det gjøres ting for at vi skal reparere mer. Jeg liker å fikse mine egne ting, og det er dyrt å kjøpe nytt hele tiden.