Hopp til innhold

Rekordlave priser på verdens dyreste fisk – likevel bladde restaurant opp 75.000

Verdens dyreste fisk opplever rekordlave priser, og fiskerne gidder ikke fiske mer. Samtidig kjøpte restaurant i Bodø ei makrellstørje til 75.000 kroner.

Makrellstørje

I mange år ble det drevet omfattende fangst på makrellstørjen og på 1950- og 60-tallet sto Norge for Europas største fiskeri på makrellstørje. Det førte til at arten var nær utryddet, men utover 2000-tallet var bestanden på vei opp. I 2014 ble det for første gang på 30 år åpnet for et forsøksfiske.

Foto: © Brian J. Skerry /National Geographic Stock / WWF / 10293

I 2014 ble det igjen åpnet for fiske av makrellstørje i Norge etter at forbudet fra 2007 ble opphevet.

Og det manglet ikke på optimisme – med tanke på at den store makrellfisken regnes som verdens dyreste.

En enkelt makrellstørje kan omsettes for flere millioner kroner. I 2012 ble verdens dyreste makrellstørje solgt på et fiskemarked i Tokyo for en sum som tilsvarer utrolige 4,4 millioner kroner.

I dag blir 40 prosent av verdensfangsten solgt til Japan, og er en kostbar og ettertraktet vare som rå sushi og sashimi.

Tunfiskauksjon Toyosu i Tokyo i Japan.

Tunfiskauksjon Toyosu i Tokyo i Japan. I 2012 ble verdens dyreste makrellstørje solgt på et fiskemarked i Tokyo for en sum som tilsvarer utrolige 4.4 millioner kroner.

Foto: Nærings- og fiskeridepartementet

Ifølge Avisa Nordland kjøpte nylig restauranten Ohma i Bodø et eksemplar makrellstørje for 75.000 kroner, eller cirka 400 kroner kiloen.

Men til tross for alt dette, så er stemningen etter årets fiske rett og slett ganske laber. Både fiskerne selv og salgsselskapene spør seg om de gidder å fortsette neste år. Årsaken: Prisen er altfor dårlig.

Den siste uka har fiskerne bare fått litt over 100 kroner kiloet.

– Prisene i år er elendige. Vi driver rett og slett veldedighetsarbeid for den norske staten. Det er jo fortsatt forskningsfangst vi driver med, sier reder Jarle Uthaug på notfartøyet «Vibeke Helene» til NRK.

Mesteparten av kvoten gjenstår

Den norske makrellstørjekvoten er på 239 tonn i år, mot 104 tonn i fjor.

En optimistisk fiskeriminister Harald T. Nesvik uttalte i august at en tredobling av kvoten fram mot 2020 vil gjøre at flere norske fiskere igjen kunne tjene gode penger på makrellstørja.

Når årets fiske er over er det bare tatt 50,2 tonn, ifølge Fiskeribladet.

Jarle Uthaug og mannskapet fisket 77 størjer før de ga seg. Flesteparten av dem er sendt til Japan.

Han ser imidlertid ikke bort fra at størja som havnet i Bodø kommer fra hans båt.

Hvordan den har fått en såpass dyr sluttsum har han ikke noe godt svar på.

– Det er nok for mange ledd som skal tjene penger på størja. Det er ingen som gidder å jobbe gratis i dag. Den har nok i hvert fall gått gjennom tre-fire ledd etter at den ble levert i Ålesund.

Havets Formel 1-fisk

I salgsleddet jobber Erling Ostnes i Viking Delights. Han forteller om en logistikk som trolig overgår det meste når det gjelder behandling og frakt av sjømat.

– Bare å sende makrellstørjen til Bodø har nok kostet mellom 3-5.000 kroner. Så kommer et påslag i alle ledd. Det drar fort på seg når ei størje skal til Bodø, antyder Ostnes.

Makrellstørjen er en atlantisk tunfiskart som på verdensbasis er truet av overfiske. Den står på rødlisten til WWF, med status sterkt truet.

Det betyr at hver båt som fisker makrellstørje selv må koste en internasjonal inspektør om bord.

Fisket i seg selv er også komplisert og dyrt. Størja holder en toppfart på 70 kilometer i timen. Det er avgjørende for kvaliteten at den ikke er stresset når den avlives.

Når fisken er kommet om bord, må den kjøles ned umiddelbart.

– Får man ikke kjølt den ned raskt nok blir kjøttet «brent». Fisken utvikler varme selv etter at den er død, og kan bli opptil 110 grader innvendig, sier Ostnes.

Det holder ikke med vanlig frysetemperatur heller. 60 minusgrader må makrellstørja ha for at kjøttet ikke skal bli skadet eller misfarget.

– Dette er ingen fisk man kan ha på lager og legge på kjøl. Man har kort tid på å selge før kvaliteten svekkes.

Både Ostnes og reder Jarle Uthaug er enige om at mottaksapparatet på land ikke er godt nok utbygd i dag.

– Det som skjedde i år var at de første makrellstørjene oppnådde relativt gode priser. Men da en båt fikk 90 størjer, raste markedet, forteller Ostnes.

– Det gjøres ikke nok på markedssida for å ta unna fisken. Det finnes heller ikke frysekapasitet til å ta vare på makrellstørjene.

Ostnes sier at alle ledd må samarbeide dersom makrellstørjefisket skal fortsette.

– Med de rammebetingelsene man ser i dag, ser det ikke lyst ut for å ta kvoten til neste år heller, mener Ostnes.

Uthaug har langt på vei avskrevet deltakelse til neste år.

– Hvis det er på de samme premissene, er det uaktuelt. Det må komme et bedre system på landsiden.

Han ville neppe betalt 75.000 kroner selv for ei makrellstørje.

– Selv synes jeg smaken er litt oppskrytt, sier Jarle Uthaug.

Makrellstørje

I mange år ble det drevet omfattende fangst på makrellstørjen og på 1950- og 60-tallet sto Norge for Europas største fiskeri på makrellstørje. Det førte til at arten var nær utryddet, men utover 2000-tallet var bestanden på vei opp. I 2014 ble det for første gang på 30 år åpnet for et forsøksfiske.

Foto: © Brian J. Skerry /National Geographic Stock / WWF / 10293