Elise og Marius taper masse penger: – Kompensasjonen blir som et spytt i havet

Den kommunale kompensasjonsordningen skal sørge for at kommunene selv kan gi penger til bedriftene som trenger det mest. Åsunn Lyngedal (Ap) mener den fungerer som et lotteri der levedyktige bedrifter i de minste kommunene kommer dårligst ut.

Elise Bratteng Rønning og Marius Martinsen, Til Elise i Utskaprpen

«Til Elise fra Marius» heter matopplevelsesbedriften som de har etablert på Helgeland. Her er nærhet til råvarene som brukes i maten i fokus.

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

I Utskarpen i Rana kommune driver Elise Bratteng Rønning og Marius Martinsen restaurant og overnatting med fokus på matopplevelser fra Helgeland.

De har vært koronastengt i flere omganger det siste året og Rønning anslår et omsetningstap på 1,9 millioner kroner.

Restauranten er en av mange gründerbedrifter som falt utenfor den nasjonale korona-kompensasjonsordningen.

Det svir for de unge gründerne med sju heltids ansatte.

Statens løsning har vært å gi penger til hver kommune, som slike bedrifter kan søke på.

Rana kommune, med 25.000 innbyggere, har fått 2,4 millioner kroner å fordele. Fra denne summen kan bedriftene søke 250.000 kroner.

Elise Bratteng Rønning

Elise Bratteng Rønning er eier og driver av «Til Elise fra Marius».

– Vi har søkt 250.000 kroner – på et omsetningstap på 1,9 millioner kroner. Vi vet ennå ikke om vi får støtte og hvilke poster de konkret vil dekke, sier Rønning.

– Et spytt i havet

Tematikken ble onsdag tatt opp av Åsunn Lyngedal (Ap) under Stortingets spørretime.

– Det blir helt tilfeldig. Det handler bare om din bedrift ligger i en kommune som har godt med penger. Hadde du hatt en statlig ordning, kunne du behandla like tilfeller på likt grunnlag over hele landet, sier Åsunn Lyngedal (Ap) til NRK.

Åsunn Lyngedal, Stortingsrepresentant for Nordland (Ap).

Åsunn Lyngedal er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og sitter i næringskomiteen på Stortinget.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Ifølge henne gjør kommunene ofte litt som de selv vil. Noen deler ut et flatt tillegg til alle som søker, mens andre har fulgt førstemann til mølla-prinsippet.

– Det minste beløpet en kommune kan få er 250.000 kroner. Det er et spytt i havet hvis du er en bedrift som har tapt mye penger, sier Lyngedal.

– Det må mye mer penger til

Lyngedal trekker frem Hadsel kommune som eksempel. Her har reiselivsbedriften Kvitnes gård bedt om å få en del av kaka.

– Kvitnes gård har en av Norges beste kokker som slo seg ned her rett før landet stengte ned i fjor, forteller hun.

Hadsel kommune har så langt fått om lag en million kroner til å hjelpe alle sine bedrifter som sliter. Kvitnes gård har alene tapt 150.000 kroner hver måned i hele 2020.

Halvar Ellingsen hos Kvitnes Gård mener den skarve millionen på langt nær ville vært nok bare for hans bedrift.

– Vi har dokumentert at vi har tapt omsetning på 6 millioner kroner. Av rene kostnader har vi betalt lønn, samt tapt råvarer for omtrent en halv million kroner, forklarer han.

Halvar Ellingsen, Kvitnes gård

Kjøkkensjef og daglig leder Hallvar Ellingsen har jobbet både på Bagatelle og Kulinarisk Akademi. Nå har han reist hjem for å drive Kvitnes gård i Vesterålen.

Foto: Jens Andre M. Birkeland / Bladet Vesterålen

Selv om de hadde fått alle pengene Hadsel rutter med i ordningen, ville de fortsatt hatt god samvittighet.

– Det er bedre enn det vi ellers hadde fått, men det må mer penger til. Mye mer penger, sier Halvar Ellingsen til NRK.

Tenker du at det burde vært en bedre statlig ordning?

– Jeg synes egentlig ordningen fungerer. Kommunene kan i mye større grad finne ut hvor skoen trykker og gi penger til riktige bedrifter. At ordningen er dårlig er jeg ikke enig i, det er bare altfor lite penger, sier han.

Vil ha statlig ordning

Åsunn Lyngedal (Ap) mener ingen av de nåværende kompensasjonsordningene hjelper gründerne godt nok.

– Bedrifter som var nystartet da koronaen traff får ikke kompensasjon av faste utgifter. Derfor har Arbeiderpartiet foreslått at det må finnes en sikkerhetsventil, en statlig ordning du kan søke til slik at vi berger levedyktige bedrifter, sa Lyngedal fra talerstolen i dag.

Næringsminister Iselin Nybø (V) er uenig i at det ikke finnes ordninger som hjelper gründerne. Men hun medgir at det er kommuneordningen som er best egnet for å hjelpe disse bedriftene nå.

Muntlig spørretime på Stortinget

Næringsminister Iselin Nybø (V) mener ordningene vi har på bordet nå til sammen gir god dekning for bedriftene som er hardest rammet.

Foto: Berit Roald / NTB

– Enten fordi kommunene selv ser disse bedriftene på en annen måte enn en generell kompensasjonsordning gjør, men også fordi en ventilordning administrert av staten vil være veldig omfattende og gjør at det tar veldig lang tid før man får utbetalt penger. Løsningen vi har funnet med en ventilordning gjennom kommunene vil være det mest hensiktsmessige, svarte Nybø (V).

– Jeg vil heller hevde at staten har skjøvet et problem over på kommunene som sitter med all makt og altfor lite penger til å hjelpe sine dyktige reiselivsbedrifter, svarte Lyngedal.

Nybø sier de vil fortsette å jobbe med ulike tiltak så lenge pandemien gjør at det er nødvendig.

Spill for galleriet

Kokkemesteren mener det som nå foregår blir et spill for galleriet.

– Det er søtt at Arbeiderpartiet slenger seg på, men det er hele problemet. Politikerne slenger frem forslag og stemmer hverandre ned. Vi blir offer for valgkamp der de tjener enkle politiske poeng ved å skylde på hverandre, mener han.

Han mener løsningen er enkel. Mer penger som skal gå til reiselivsnæringen burde vært på plass.

– Nøkkelen ligger hos partiene i opposisjon, for regjeringen har for lenge siden sagt at vår næring ikke fortjener å leve videre, hevder Ellingsen.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 18.05.2021
2 091
Smittede siste 7 dager
114
Innlagte
774
Døde
1 576 732
Vaksinerte