Hopp til innhold

Etterlyser de utenlandske turistene: – Vi har faktisk ingen ting

Det norske markedet er smått på vei tilbake i hoteller også i nord, men utenlandske turister glimrer med sitt fravær, ifølge hotelldirektør. Nå frykter næringen at nye utgifter kan få store konsekvenser.

Nordlys over Svolvær i Lofoten

Nordlyset i Lofoten har i en årrekke vært en sikker turistmagnet for det utenlandske markedet. Nå glimrer de utenlandske turistene med sitt fravær.

Foto: @mercedeskey823 / #NRKNORDLAND PÅ INSTAGRAM

Norge er på vei tilbake til normalen etter koronapandemien. Det gjelder også for deler av reiselivsnæringen.

Hos Thon Hotel Lofoten i Svolvær har gjestene så smått begynt å komme tilbake. Men en viktig del av markedet mangler, ifølge hotelldirektøren.

– Hotellene er bra booket med norske turister, men alle de internasjonale turistene har uteblitt. Vi har faktisk ingen ting, sier hotelldirektør Erik Taraldsen.

Det utenlandske markedet er ifølge hotelldirektøren en stor årsak til at hotellene i Svolvær kan drive året rundt.

Erik Taraldsen

Erik Taraldsen, hotellsjef på Thon Hotel Svolvær, er bekymret for høst- og vintersesongen. Uten de utenlandske turistene forsvinner 30 til 40 prosent av omsetningen.

Foto: John Inge Johansen / NRK

Under pandemien ble reiselivsmomsen halvert, fra 12 til 6 prosent. Men i sitt forslag til statsbudsjett foreslår den avtroppende regjeringen å øke momsen igjen.

– Vi ligger nede med brukket rygg. Akkurat nå trenger vi hjelp. Om momsen hadde stått på 6 prosent i et eller to år til, hadde det hjulpet, sier Taraldsen.

Mangler 30 til 40 prosent av gjestene

Under pandemien økte regjeringen tilskuddet til markedsføring av Norge som turistdestinasjon. 233 millioner kroner ble satt av til dette, ifølge NHO. I forslaget til statsbudsjett er denne summen mer enn halvert.

I tillegg ønsker den nye regjering å endre den såkalte flypassasjeravgiften. Sp og Ap ønsker heller å innføre en avgift som har» reell klimaeffekt og bedre geografisk profil».

Dette for at arbeidsplasser i distriktet og rutetilbud ikke skal rammes urimelig.

Men Erik Taraldsen i Svolvær mener en slik avgift vil slå feil ut.

– Det blir ikke enklere for oss å markedsføre oss selv når prisene settes opp. Flytrafikken påvirkes når flypassasjeravgiften går opp. Når det er vanskeligere å komme, så uteblir den internasjonale turismen også, sier han.

Hotelldirektøren anslår at det er snakk om at flere tusen utenlandske turister som vanligvis ville ha fylt hotellrom utover høsten har uteblitt.

– Vi ville nok ha ligget på 30 til 40 prosent belegg med utenlandske bestillinger. Da snakker vi om mange, mange tusen utenlandske turister.

– Men har avgiftene og momsen så mye å si?

– Det vi vet er at å reise er prissensitivt. Det er derfor man booker den billigste flybilletten. Akkurat nå ligger reiselivet med brukket rygg. Da trenger man ikke å gjøre det vanskeligere.

– Ikke tilbake til normalen

Både NHO Reiseliv og NHO Luftfart ber nå den nye regjeringen gi økte midler til markedsføring av Norge, skrote flypassasjeravgiften og beholde redusert reiselivsmoms for å berge næringen.

Kristin Krohn Devold ingressbilde

Administrerende direktør Kristin Krohn Devold ber den nye regjeringen vente med å gjeninnføre reiselivsmoms og flyseteavgift til gammelt nivå.

Foto: Håkon Mosvold Larsen

– Når 1 av 3 gjester ikke er tilbake, er ikke det normalen i vår bransjen. Da er det viktig at vi venter med avgiftene til vi når en normal situasjon, sier NHOs reiselivssjef Kristin Krohn Devold.

Hun mener tilbakeføring av avgiftene kommer to år for tidlig, og får støtte av sjefen i NHO Luftfart, Torbjørn Lothe.

NHO Luftfart: – Feil medisin

– Det viktigste er å få utsatt dette i alle fall ett år. Hvis det blir så dyrt å fly at du heller drar til Sverige, Danmark eller Finland, er vi like langt, sier Lothe.

Regjeringen skal ta inn nesten 2 milliarder kroner på ordningen for flyseteavgift.

– Det blir en ekstra avgift i en situasjon der ingen tjener penger. Det vil belaste spesielt i områder med svak trafikk og svak lønnsomhet, sier han.

Og Lothe mener det er i distriktene, spesielt Nord-Norge og Vestlandet, som taper mest på det.

Lothe anslår at det i luftfarten, som i reiselivet ellers, fort er snakk om to år frem i tid før man kan begynne å snakke om en mer normal situasjon.

– Hvis vi får et dyrere transporttilbud, dyrere flytilbud og dyrere hotell og reiselivsvirksomhet, velger vi kanskje å reise til Sverige i stedet, eller andre land som ikke har slike avgifter. Flyselskapene sliter veldig med å bygge opp igjen virksomheten.

Regjeringen: – Ikke naturlig å kommentere nå

NRK har vært i kontakt med både nærings- og finansdepartementet.

Statssekretær Lars Vangen (Sp) hos sistnevnte svarer i en epost at det ikke er naturlig å kommentere kravene fra NHO nå.

Årsaken er at de jobber med endringsforslagene til statsbudsjettet for 2022. Dette skal legges frem 8. november.

På generelt grunnlag understreker han imidlertid at næringa er viktig.

– Regjeringen er opptatt av at næringen ikke skal måtte slite med langvarige konsekvenser av koronakrisen, og vil jobbe målrettet for å gjøre den mer bærekraftig, med sterk lokal forankring og flere helårs arbeidsplasser over hele landet.

– Dette arbeidet vil pågå gjennom hele fireårsperioden regjeringen nettopp har tatt fatt på, og basere seg på politikken som er beskrevet i Hurdalsplattformen.