Regjeringen: – Fylkesgrenser ikke hogd i stein

Regjeringen vil erstatte fylkene med ti regioner. – Dersom fylkeskommunene selv ser behov for å foreslå endringer i fylkesgrenser, er det er ikke noe formelt hinder for å gjøre det, mener statssekretær Grete Ellingsen (H).

Grete Ellingsen

Statssekretær Grete Ellingsen (H) mener tiden er moden for reformer som gir større og mer funksjonelle kommuner og regioner. – – Viktige samfunnsoppgaver og utfordringer favner videre enn dagens kommuner og fylker. De lar seg heller ikke løse innen en enkelt sektor eller av enkeltaktører alene, sier hun.

Foto: Frank Nygård / NRK

Regjeringen mener at dagens fylkeskommuner har gått ut på dato, og vil erstatte de 19 fylkene med ti regioner fra 1.1 2020. Flere fylker er allerede godt i gang med dette arbeidet. Men i nord har samtalene om sammenslåing av Nordland, Troms og Finnmark falt i grus, er det nå alles kamp mot alle i Nord-Norge.

Forrige uke ble det kjent at fylkesrådet i Troms foreslår å flytte fylkesgrensen mellom Nordland og Troms til Tysfjord, for dermed å overta fem nordlandskommuner. Noen dager senere kom fylkesrådet i Nordland med sitt motforslag. De foreslår å flytte grensen nordover, slik at hele Midtre Hålogaland blir en del av Nordland.

Ellingsen

– Dagens fylkeskommuner har gått ut på dato, sier statssekretær Grete Ellingsen (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Foto: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

– Krangelen om land vi nå ser bryter helt med reformen kommunalminister Jan Tore Sanner har lagt opp til. Han har lagt opp til en rene sammenslåinger. 19 fylker skal bli til ti. Nord-Norge svarer med å begynne å spise på hverandre, sier professor Nils Aarsæther ved Universitetet i Tromsø.

Ikke hogd i stein

Statssekretær Grete Ellingsen (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet bekrefter at statsråden i utgangspunktet har invitert til nabosamtaler mellom fylker.

– Men dersom fylkeskommunene selv ser behov for å foreslå endringer i fylkesgrenser, er det er ikke noe formelt hinder for å gjøre det. Enkeltkommuner vil også etter vedtak om ny regionstruktur kunne søke om endret regiontilhørighet, sier hun til NRK.

Gjennomføring av regionreformen forutsetter vedtak om ti nye folkevalgte regioner. Uten dette blir det ingen nye oppgaver, ifølge Ellingsen.

– Destruktivt

Jan Arild Ellingsen (Frp)

– Debatten vi ser handler om posisjonering og makt. Volum i forhold til folketall og areal er tydeligvis det viktigste, sier stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen i Frp.

Foto: David Vojislav Krekling / NRK

Stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen fra Fremskrittspartiet mener krangelen mellom Nordland og Troms er destruktivt for Nord-Norge.

– Et Nord-Norge som krangler internt, er et Nord-Norge uten makt.

Han etterlyser en felles nordnorsk strategi for å kjempe mot makta i Oslo.

– Løsningen må være at man må være i stand til å flytte fokus utenfor sin egen navle. Landsdelen er viktigst. Nord-Norge er Nord-Norge uavhengig av hvor grensene går. Den nordnorske identiteten ligger fast uansett.

– Må ha felles strategi

Et ferskt eksempel på at Nordland ikke er med i diskusjonen når viktige avgjørelser for befolkningen skal tas, er forhandlingene om Langtidsplanen for Forsvaret.

– Det var ikke med en eneste nordlending. Vi har for lite makt. Makt fører til gjennomslag for det man står for.

For ikke å gjøre situasjonen enda vanskeligere må politikerne i landsdelen bli enige om en strategi for samtlige tre fylker.

– Man kan ha verdens beste produkt, men det hjelper ikke om ingen vil kjøpe det.

Selv har han ingen problemer med å innrømme at han ikke har makt.

– Ja, absolutt. Jeg er bare en perifer nordlending som gjør en jobb for mine velgere.

Professor Nils Aarsæther, UiT

Nils Aarsæther er professor for samfunnsplanlegging og kulturforståelse ved Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging ved UiT Norges arktiske universitet.

Foto: Erling Bjørklund / NRK

Ellingsen får støtte fra forskerhold, professor Nils Aarsæther ved Universitetet i Tromsø.

– Gitt at Nordland, Troms og Finnmark ikke ønsker en felles region. Hvordan skal man da bli slagkraftig? Det haster å få svar på dette spørsmålet.

I løpet av de neste 30 årene vil folketallet i Sør-Norge øke med 1,3 millioner mennesker. Veksten i nord vil i samme tidsperiode være på 47.000. Aarsæther mener at det er bra at landsdelen er i vekst, men at det kan by på problemer når veksten er så mye større i andre landsdeler.

– Hvis ikke politikere i nord klarer å bli enige og skape et mer solid samarbeid i framtiden, kan vi gå glipp av flere muligheter. Nord-Norge er helt avhengig av politisk oppmerksomhet, sier professoren.