Regjeringen: – Fylkesgrenser ikke hogd i stein

Hopp til innhold

Regjeringen mener at dagens fylkeskommuner har gått ut på dato, og vil erstatte de 19 fylkene med ti regioner fra 1.1 2020. Flere fylker er allerede godt i gang med dette arbeidet. Men i nord har samtalene om sammenslåing av Nordland, Troms og Finnmark falt i grus, er det nå alles kamp mot alle i Nord-Norge.

Forrige uke ble det kjent at fylkesrådet i Troms foreslår å flytte fylkesgrensen mellom Nordland og Troms til Tysfjord, for dermed å overta fem nordlandskommuner. Noen dager senere kom fylkesrådet i Nordland med sitt motforslag. De foreslår å flytte grensen nordover, slik at hele Midtre Hålogaland blir en del av Nordland.

– Krangelen om land vi nå ser bryter helt med reformen kommunalminister Jan Tore Sanner har lagt opp til. Han har lagt opp til en rene sammenslåinger. 19 fylker skal bli til ti. Nord-Norge svarer med å begynne å spise på hverandre, sier professor Nils Aarsæther ved Universitetet i Tromsø.

Ikke hogd i stein

Statssekretær Grete Ellingsen (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet bekrefter at statsråden i utgangspunktet har invitert til nabosamtaler mellom fylker.

– Men dersom fylkeskommunene selv ser behov for å foreslå endringer i fylkesgrenser, er det er ikke noe formelt hinder for å gjøre det. Enkeltkommuner vil også etter vedtak om ny regionstruktur kunne søke om endret regiontilhørighet, sier hun til NRK.

Gjennomføring av regionreformen forutsetter vedtak om ti nye folkevalgte regioner. Uten dette blir det ingen nye oppgaver, ifølge Ellingsen.

– Destruktivt

Stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen fra Fremskrittspartiet mener krangelen mellom Nordland og Troms er destruktivt for Nord-Norge.

– Et Nord-Norge som krangler internt, er et Nord-Norge uten makt.

Han etterlyser en felles nordnorsk strategi for å kjempe mot makta i Oslo.

– Løsningen må være at man må være i stand til å flytte fokus utenfor sin egen navle. Landsdelen er viktigst. Nord-Norge er Nord-Norge uavhengig av hvor grensene går. Den nordnorske identiteten ligger fast uansett.

– Må ha felles strategi

Et ferskt eksempel på at Nordland ikke er med i diskusjonen når viktige avgjørelser for befolkningen skal tas, er forhandlingene om Langtidsplanen for Forsvaret.

– Det var ikke med en eneste nordlending. Vi har for lite makt. Makt fører til gjennomslag for det man står for.

For ikke å gjøre situasjonen enda vanskeligere må politikerne i landsdelen bli enige om en strategi for samtlige tre fylker.

– Man kan ha verdens beste produkt, men det hjelper ikke om ingen vil kjøpe det.

Selv har han ingen problemer med å innrømme at han ikke har makt.

– Ja, absolutt. Jeg er bare en perifer nordlending som gjør en jobb for mine velgere.

Ellingsen får støtte fra forskerhold, professor Nils Aarsæther ved Universitetet i Tromsø.

– Gitt at Nordland, Troms og Finnmark ikke ønsker en felles region. Hvordan skal man da bli slagkraftig? Det haster å få svar på dette spørsmålet.

I løpet av de neste 30 årene vil folketallet i Sør-Norge øke med 1,3 millioner mennesker. Veksten i nord vil i samme tidsperiode være på 47.000. Aarsæther mener at det er bra at landsdelen er i vekst, men at det kan by på problemer når veksten er så mye større i andre landsdeler.

– Hvis ikke politikere i nord klarer å bli enige og skape et mer solid samarbeid i framtiden, kan vi gå glipp av flere muligheter. Nord-Norge er helt avhengig av politisk oppmerksomhet, sier professoren.

Dette foreslår fylkesrådet i Troms

5. Fylkestinget stiller som ufravikelig krav at regionalt folkevalgt nivå tilføres makt og myndighet. En styrking av regionalt folkevalgt nivå må ivaretas innenfor et av følgende alternativer: a) En felles region i Nord-Norge b) Troms som selvstendig region, med en eventuell grensejustering mellom Sør-Troms og nordre Nordland, jf pkt 6 c) En region for Troms og Finnmark med en vurdering av grensejustering mellom Sør-Troms og nordre Nordland, jf pkt 6
6. Fylkestinget mener at en ny region bør utformes på en måte som tar hensyn til at dagens grense mellom Troms og nordre Nordland går gjennom det som i flere sammenhenger er en funksjonell region, blant annet innenfor samferdselssektoren og kompetansesektoren. Det naturlige geografiske skillet ved Tysfjord peker seg ut som et aktuelt alternativ, med hensyn til å trekke grensa mellom Troms og Nordland.

Dette foreslår fylkesrådet i Nordland

Med bakgrunn i geografi, næringsstruktur, funksjonalitet, infrastruktur, antall kommuner og andre samarbeidsaktører, foreslår fylkesrådet;

primært at: Nordland blir en ny region

sekundært at: Nordland blir en region, med en grensejustering mellom Sør-Troms og Nordland slik at Midtre Hålogaland inngår i region Nordland.

Fylkesrådet drøfter også oppgaver, funksjoner og myndighet som er foreslått vurdert å overføre til nye, større regioner. Flere av disse oppgavene vil være helt sentrale å få overført hvis regionene skal kunne bli en aktiv, regional samfunnsutvikler. Fylkesrådet ser ikke for seg at de nye regionene kun skal bli en geografisk større enhet med samme funksjoner som fylkeskommunen har i dag. Vurderingene av disse nye oppgavene/funksjonene vil derfor være viktige innspill i det videre arbeidet, når oppgavene skal gjennomgås.

Regionreformen

Under behandlingen av kommuneproposisjonen for 2015 fattet Stortinget følgende enstemmige vedtak:

Stortinget konstaterer at det ikkje er fleirtall for Høgre og Framstegspartiet sine
primærsynpunkt om to folkevalde nivå, jf. desse partia sine merknader i saken.
Stortinget viser vidare til felles merknad i saken frå medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre og
Kristeleg Folkeparti der det kjem fram at parallelt med kommunereforma må regjeringa
gjennomgå og samanstille utredningar gjeldande mellomnivået og sjå desse i samanheng med reforma uten at dette skal forsinke arbeidet med kommunereforma for primærkommunane.
Stortinget stadfester at gjennomgangen av oppgåvende til kommunane må inkludere oppgåver som skal liggje til eit folkevald regionnivå, mellomnivå/færre fylkeskommuner.