Flere kommuner er skeptiske til regjeringens gigantprosjekt til 11 milliarder kroner

Regjeringen vil innføre nytt journalsystem til en prislapp på 11 milliarder kroner, men er avhengig av at halvparten av landets kommuner vil være med. Men fortsatt sitter flere kommuner på gjerdet, og Oslo vil ikke signere intensjonsavtalen.

Fastlege Hallgeir Kolvik

Fastlege Hallgeir Mæsel Kolvik må til og med ty til faksmaskin for å oppdatere sykehistoriene til pasientene.

– I dag er dessverre en betydelig del av fastlegejobben å drive sekretærarbeid. Mye tid vi burde bruke på pasientene kastes bort når datasystemene ikke snakker bedre sammen, sier fastlege i Bodø Hallgeir Mæsel Kolvik.

Kanskje blir hverdagen hans lettere i fremtiden hvis regjeringens plan får gjennomslag.

«En pasient, en journal» er ideen bak gigantprosjektet AKSON.

I åtte år har politikerne vært enige om at noe må gjøres, og kanskje er vi i startgropa nå. Journalsystemet Akson skal i første omgang være en løsning for alle kommunale helsetjenester.

Det er stort prosjekt og dyrt å få til. Fryktelig dyrt. Investeringskostnaden på IT-prosjektet er på over 11 milliarder kroner. Kommunene vet ikke hvor mye det vil koste dem.

Regjeringen vil få dette prosjektet inn på statsbudsjettet til neste år, og da haster det med å komme i gang. Kommunene er bedt om å signere en intensjonserklæring før 1. juli. Men to av de store kommunene som har sittet i styringsgruppa nøler.

Vet for lite

Bodø kommune skal sammen med de andre kommunene i landet være med og spleise på prosjektet uten å vite hvor mye det kommer til å koste dem. De har sittet i en styringsgruppe, men har likevel bedt om utsettelse på å signere intensjonserklæringen.

Espen Rokkan, private barnehagers landsforbund

Espen Rokkan (H) er bystyremedlem i Bodø.

Foto: PBL
Robert Steen (Ap), finansbyråd i Oslo

Robert Steen (Ap) er byråd helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo.

Foto: Olav Juven / NRK

– Det er et kjempedigert prosjekt, så det er ikke nødvendigvis alt vi forstår. Vi trenger ikke å forstå alt, men vi må ha et eierskap til de politiske prosessene. Er dette prosjektet innrettet slik at det har forutsetninger for å lykkes? Det er det vi trenger svar på, sier høyrepolitiker i bystyret, Espen Rokkan.

Kommunen har vært i tett dialog med byrådet i Oslo som også er i styringsgruppa. Byråd for helse Robert Steen (Ap) mener prosjektet er altfor stort.

– Det er to grunnleggende spørsmål jeg har bedt om svar på: Hvor mye koster det og hvordan skal det gjøres. Dette er fundamentale spørsmål vi må ha svar på før vi kan si om vi har tro på at et så stort prosjekt kan lykkes.

Har du fått svar på dette?

– Helt siden spørsmålene ble stilt i februar, har det vært stille om dette. Fokuset har ligget på intensjonsavtalen og deadlinen 1. juli.

Må ha kommunene med seg

For at staten skal støtte prosjektet, må minst halvparten av landets kommuner signere, utenom Midt-Norge som har sitt eget journalsystem.

Innen fristen 1. juli hadde 146 av 291 kommuner svart positivt ifølge kommunenes interesseorganisasjon, KS. Det er nok til at arbeidet blir ført videre av regjeringen.

Men flere kommuner vet ikke helt hva de vender tommel opp til.

Et eksempel på det er rådmannen i Gloppens uttalelse til kommunestyret:

Andre kommuner er positive. Bergen, Stavanger, Bærum, Drammen og Tromsø er kommuner som har vendt tommelen opp. I Kristiansand mener de beslutningsgrunnlaget er solid, sier ordfører Jan Oddvar Skisland (Ap).

– Det er ingen som har lagt fram et mer realistisk eller rimeligere alternativ til Akson. Kommunene skal sitte i førersetet videre og ivareta sine interesser sammen med staten.

Største kommunen signerer ikke

På dagen fristen løper ut, sier helsebyråd i Oslo Robert Steen at det er bred enighet i byrådet om å ikke signere intensjonserklæringen.

– For kommunen kan dette bety utgifter på mellom en og to milliarder kroner, så da vil kravet til underlaget for dette prosjektet være ganske store. Akkurat nå er underlaget for dårlig. Da signerer vi ikke.

Staten skal ta risikoen i starten

Statssekretær Inger Klippen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke si hva prosjektet vil koste for kommunene hver for seg, men understreker at det er staten som tar den økonomiske riskiosken i starten.

Statsekretær Inger Klippen, HOD

Statssekretær Inger Klippen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet.

Foto: Anita Hamremoen / HOD

– Risikoen for kommunene kommer på et senere tidspunkt og det er kommunene som skal eie selskapet bak dette prosjektet. Og der kan Robert Steen være med hvis han ønsker.

Men de ønsker å vite mer hva dette kan bety av økonomiske forpliktelser før de gir dette prosjektet tommel opp eller ned.

– Jeg kan ikke svare på hva et fremtidig kommunalt selskap skal gjøre.

Kritisk rapport

Noen av kommunene rakk å lese en ekstern kvalitetssikringsrapport som kom fem dager før svarfristen.

Rapporten sier at prosjektet forventes å bli samfunnsøkonomisk lønnsomt, hvis nok kommuner velger å delta.

Men rapporten gir kritikk på flere punkter og peker på betydelig risiko:

«Etter vår vurdering er den samlede risiko knyttet til løsning og gjennomføring meget høy. Forskning viser at sannsynligheten for at prosjekter mislykkes øker betydelig når omfang og kompleksitet er stort, og varigheten er lang».

– Vi må jobbe for at prosjektet går etter planen og vi må ha høyt styringsfokus på det. Så må kommunene dra dette i havn med staten som støttespiller, sier statssekretæren.

– Men rapporten peker på at et selskap som skal drive AKSON med flere hundre kommunale eiere risikerer å ikke oppnå en helhetlig styring.

– Det er ikke sånn at alle kommunene går sammen og gjør dette umiddelbart. Det er styringsgruppa med de sju kommunene som skal etablere selskapet. Det er viktig at kommunene tar ansvar for dette fremover. Det er ikke staten som skal gjøre det.

Ikke tro på Akson

På legekontoret i Bodø har fastlegen sine tvil om prosjektet.

– Formålet bak er bra, det er alle enige om, men at et så stort system skal klare all denne koordineringen på en gang er jeg skeptisk til. Jeg er negativ til Akson kort oppsummert, sier fastlege Hallgeir Kolvik.

Samtidig jobbes det på spreng i det politiske miljøet i hjembyen hans. Arbeiderpartiet og Høyre er på samme bølgelengde forteller Espen Rokkan i Høyre.

– Det kan fremdeles være et alternativ at vi sier nei til å signere intensjonserklæringen. Vi ønsker å hjelpe prosjektet videre, samtidig som vi gir tydelige politiske signaler om behov for endring.

– Det er nokså klart at dette prosjektet må justere både fart og retning. Det viser også den eksterne kvalitetssikringsrapporten.