Den siste uken har regjeringspartiene KrF, Høyre og Venstre drysset gavepakker over hele Nord-Norge.
Først var det 10 milliarder til E6 Sørfold. Så 3,1 milliarder til flyplassprosjektet i Bodø. Torsdag ble det klart at to ulykkesutsatte strekninger på E6 i Troms også får plass i NTP.
Nå er det Hålogalandsveien på E10 som skal få. Fem milliarder kroner vil tildeles prosjektet i den kommende Nasjonal Transportplan.
– I dag kan jeg forsikre om at Hålogalandsveien E10 er inne i NTP. Fem milliarder kroner kommer i første 6-årsperiode. Noen har vært urolig for at dette prosjektet ikke skulle realiseres, men det kommer ganske snart, lover nestleder i KrF, Ingelin Noresjø.
Lovet det samme i 2017
Men lovnader om Hålogalandsveien har ikke alltid vist seg å holde vann.
Allerede i 2017 sto Høyre og KrF på fylkesgrensen til Troms, og lovet 8,7 milliarder til den 150 kilometer lange strekningen.
Byggestart anslo de at skulle være i 2018. Så langt har ingenting skjedd.
Men denne gangen skal det bli annerledes, sier Noresjø.
– Noen ganger er det sånn at prosjekter blir litt forsinket, og det har vært mange runder om hvordan kontraktsform prosjektet skal ha. Vi ønsker ikke flere forsinkelser, og vil at dette skal være et OPS-prosjekt. Da er det opp til Stortinget å vedta dette, noe vi håper at de gjør.
Hålogalandsveien går gjennom Sortland, Harstad og Evenes, og er regnet som svært viktig for fisketransport, turistnæringa og annet næringsliv.
Prosjektet vil få en totalramme på 9,2 milliarder kroner, og 1,8 milliarder av disse vil være finansiert av bompenger, bekrefter Noresjø.
Kritiserer OPS
OPS står for et Offentlig-Privat samarbeid. Det betyr at staten lyser ut prosjektet på anbud, en privat aktør oppretter et selskap, og skal bygge og drifte prosjektet over en periode.
Denne perioden er satt til å være 25 år.
En som ikke er glad for at veien bygges på denne måten, er Arbeiderpartiets stortingsrepresentant, Åsunn Lyngedal.
– Når prosjektet blir lagt ut som ett anbud, på flere milliarder kroner, så er det svært få norske selskaper som er i nærheten av å kunne bygge veien. Hvis da et kinesisk selskap får kontrakten, vil de kjøpe mer av sine varer og tjenester i Kina enn et norsk selskap gjør.
Lyngedal sammenligner prosjektet med Sotrasambandet på Vestlandet. Her var det tre utenlandske aktører som kom med tilbud på prosjektet til rundt 7 milliarder kroner.
Les også:
Hun understreker at hun ser lyst på at veien bygges, men mener det er beklagelig at det gjøres på denne måten.
– Staten har gode finansielle muskler, så jeg ser ikke hvordan det er bedre at det private bygger mens staten finansierer. Men det viktigste er at veien faktisk blir bygget.
Noresjø mener derimot at hun kan dokumentere at norske aktører kan stikke av med anbudet på flere milliarder kroner.
– Vegvesenet har vært i samtaler med norske aktører som er interessert i hele dette prosjektet. Det er ikke sant at de ikke kan eller vil være med. Det er nå likevel i konkurranse med utenlandske aktører, og de som har det beste tilbudet, vil få tilslag.