Hopp til innhold

Regjeringen setter stopper for nye private yrkesskoler: – For elevene er det utrolig synd

Samtidig som næringslivet skriker etter arbeidskraft, vil regjeringen nå sette en stopper for nye private yrkesfaglige skoletilbud. – Vi vil miste viktig kompetanse, svarer Høyre.

Campus Blå starta opp i 2018 i Brønnøy kommune i Nordland, og er finansiert av lokalt næringsliv.

Campus Blå starta opp i 2018 i Brønnøy kommune i Nordland, og er finansiert av lokalt næringsliv. Her får elevene opplæring i naturbruksfag.

Foto: Campus Blå

I dag behandler Utdanningskomiteen på Stortinget det nye lovforslaget fra regjeringen.

Lovforslaget vil omdøpe «friskoler» til «privatskoler» og strammer inn tilgangen for å få slike skoler godkjent.

Det vil si at det blir vanskeligere å opprette privatskoler i Norge.

– Dette er ikke tilbud som blir erstattet. Dette er tilbud som ungdommene vår mister.

Bård Ludvig Thorheim, Høyres stortingsrepresentant for Nordland, frykter også at bedriftene vil miste kompetent arbeidskraft.

Bård Ludvig Thorheim
Foto: Petter Strøm / NRK

– Endringen i loven vil komme til å gjøre det mye verre å få den kompetansen vi trenger.

Det mangler folk til over 70.000 jobber, ifølge en fersk bedriftsundersøkelse fra Nav. Og det har aldri vært lyst ut flere sommerjobber.

– Men er ikke dette tilbud som det offentlige kan drifte og overta?

– De tilbudene her har bedrifter og næringsliv selv utformet, og det samme type tilbudet får du ikke ved å knipse i fingrene av det offentlige.

"Endringer i Solberg-regjeringen"

Det var Solberg-regjeringen som innførte profilskoler og yrkesfagskoler i 2015. Under Solberg-regjeringen økte antall privatskoler med nesten 30 prosent, fra 268 i 2013 til 346 i 2021.

Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix

Friskole og privatskole

Frittstående skoler fikk lov til å starte opp under Erna Solberg-regjeringen i 2015.

En friskole er en privatskole med rett til statsstøtte. En friskole kan være gratis eller koste litt penger.

Skolene er i dag godkjent etter friskoleloven, i motsetning til private skoler uten statsstøtte som er godkjent etter opplæringsloven paragraf 2–12.

Men så kom regjeringsskiftet.

Lovendringen vil ikke ha tilbakevirkende kraft. Men dersom den blir vedtatt, vil det bety at skoler kun har mulighet til å få godkjent nødvendige driftsendringer.

Nye skoler av denne typen vil ikke ha anledning til å søke om godkjenning.

Les også: Henrik får 10.000 kroner ekstra for å jobbe heile sommaren

Henrik Sjåmo
Henrik Sjåmo

Må droppe utvidelse

For Campus Blå videregående skole i Brønnøysund, vil det bety at de må droppe sine planer om å utvide tilbudet.

– For oss og for elevene er det utrolig synd. Forslaget til lovendringen medfører at vi ikke får mulighet til å dekke lokale behov innenfor den blå næringa, det sier Alexander Halsen, rektor for friskolen.

Alexander Halsen- Campus Blå

– For elevene er det utrolig synd, sier Alexander Halsen, som er daglig leder av Campus Blå.

Foto: Campus Blå

Skolen har blant annet inne en søknad om å kunne tilby VG2 maritimt fag.

Men den vil ikke kunne bli behandlet hvis regjeringen får det som de vil.

– Tilbudene som vi har finnes ikke her lokalt fra før av. Så det er ikke sånn at vi konkurrerer med de offentlige skolene. Hva er egentlig planen deres for å dekke det behovet som Distrikts-Norge har?

For å gå på Campus Blå må du betale 5.000 kroner per skoleår.

Vil styrke den offentlige skolen

9 prosent av elevplassene i videregående skole i Norge er drevet av private. Det er for mye, mener Øystein Mathisen (Ap), stortingsrepresentant fra Nordland.

– Arbeiderpartiet og regjeringen er opptatt av det vi skal styrke den offentlige skolen. Den offentlige skolen gir alle sammen lik tilgang på kunnskap og at unge kan utdanne seg og få de mulighetene til å drive med det de vil.

Han forteller at de nå satser på offentlige skoler.

Øystein Mathisen

Øystein Mathisen (Ap) er stortingsrepresentant fra Nordland.

Foto: Christina Norum

Fylkeskommunene skal få styrket sitt mandat til å bestemme hvor det skal etableres flere skoler. Slik at det kan svare bedre på hva elevene, regionen og næringslivet ønsker.

– Fylkeskommunen ser an hvor vi trenger flere studieplasser for å sørge for at man har nok av den kompetansen som næringslivet etterspør.

Den nye loven innebærer at privatskoler må representere et reelt supplement til den offentlige fellesskolen for å bli godkjent.

Skolene kan for eksempel bli godkjent med basis i en anerkjent pedagogisk retning, slik som steinerskoler eller montessoriskoler, eller som internasjonal skole.

– I denne runden tar man vekk muligheten til fri etablering for de som er profilskoler eller yrkesfaglige private skoler.