Hopp til innhold

Krypto-datasentre slipper full elavgift: – Absurd avgjørelse

Regjeringen snur nok en gang, og gir datasentre som driver med kryptovaluta billigere strøm. Tilskitning av vår grønne energi, mener redaktør Arne O. Holm.

Datategning av datasenteret i Ballangen

Skisse av et anlegg som tidligere var planlagt bygd i Ballangen i Nordland.

Illustrasjon: KOLOS NORWAY / HDR

Det var i 2016 datasentre fikk fordeler i form av redusert elavgift.

Enkelt sagt: Billigere strøm. Men 1. januar i fjor forsvant denne gulroten for dem som driver med utvinning av såkalt kryptovaluta.

Nå snur regjeringen igjen, og gir også krypto-datasentre fritak fra å betale full elavgift, skriver E24.

En av dem uttrykker glede over dette, er ordfører Sigurd Stormo i Meløy. Her skulle det største bitcoinsenteret i Norge, Kryptovault, etablere seg. Men planene ble lagt på is.

– Dette er en type industri som det er viktig for oss å få etablering av. Det er bra at man nå snur. Jeg håper det ikke blir mer uklarheter, sier Stormo.

Ordfører i Meløy, Sigurd Stormo.

Ordfører Sigurd Stormo (Ap).

Foto: Kulingen

Han mener datasentre er god distriktspolitikk, som kan bidra til verdiskaping og arbeidsplasser.

Nå håper han på et nytt industrieventyr utenfor byene, og at myndighetene ser mulighetene som ligger i det å få bygd nasjonale datalagringssentre.

– Vi vet at det også skaper ringvirkninger for leverandørindustri, når man skal etablere slike foretak. Både under bygging, men også med tanke på drift og vedlikehold. Jeg føler meg trygg på at det er trygt å satse nå.

– Uforståelig

Redaktør Arne O. Holm ved High North News deler imidlertid ikke begeistringen.

Han kaller regjeringens avgjørelse for «absurd».

– Vi satser på grønn energi. Så skal vi sprøyte det inn i en industri som ikke skaper arbeidsplasser og som er spekulativ. Jeg er veldig betenkt over at man bruker revidert nasjonalbudsjett for å gi etter for press fra en liten gruppe.

Arne O. Holm

Redaktør Arne O. Holm.

Foto: Bente H. Johansen / NRK

Han mener det ikke er noe som har endret seg, som skulle tilsi at kryptovaluta skulle slippe unna denne avgiften.

– Dette er en liten lobbyistbevegelse som har klart å trumfe gjennom fortsatt fritak. Og det uten en åpen debatt og en åpen diskusjon. Det er en udemokratisk og uforståelig prosess. Det står heller ikke noe annet enn en veldig tåkete begrunnelse i revidert nasjonalbudsjett, for at man har gått tilbake på dette.

– Men dette kan gi verdiskapning i distriktene, vil noen mene?

– Nei, for det som har vist seg er at kryptovaluta skaper arbeidsplasser til veldig få mennesker. Det ligger ikke verdiskaping i dette. Det er rimelig uforståelig at kryptovaluta skal slippe elavgift.

Avviser kritikken

Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland mener Arne O. Holm snur problemstillingen på hodet.

– Det har vært offentlig diskusjon, gjennom en høring der blant annet Advokatforeningen, energiselskaper, arbeidsgiverorganisasjoner, offentlige aktører og datasenteraktører har uttalt seg. Høringsinstansene er i hovedsak negative til forslaget, blant annet fordi det er vanskelig å gjennomføre og kontrollere, EØS-rettslig usikkert og er uheldig for etablering av nye datasenter i Norge.

Helleland avviser også at krypto-datasenter gir få arbeidsplasser og lite verdiskapning lokalt.

– Regjeringen vil at norsk datasenternæring skal skape vekst og arbeidsplasser. Endringen som ble foreslått har skapt usikkerhet for hele den grønne datasenternæringen i Norge, ikke bare aktørene innen kryptovaluta. Dette har ført til at internasjonale og norske kunder har valgt andre land for plassering av sine datasenter. Dermed har allerede arbeidsplasser og verdiskapning gått tapt.

– En særnorsk regulering som rammer bransjen som helhet vil føre til mindre verdiskapning og færre arbeidsplasser, sier Helleland.

Forskjellsbehandling

Liv Freihow, direktør for politikk IKT Norge, mener regjeringen har handlet klokt i sitt reviderte nasjonalbudsjett.

– Den første reverseringen som regjeringen gjorde, da de foreslo å innføre forskjellsbehandling på datasentre avhengig av hva datasentrene ble brukt til, var forstyrrende og forvirrende for hele markedet. Det gjorde at planlagte prosjekter ble lagt på is, sier Freihow.

Resultatet var skade på Norges omdømme som et godt, trygt og forutsigbart land å investere i, mener hun.

– Det kom på bestilling fra Stortinget, og var nok resultat av moralsk panikk med tanke på at mange aktører spekulerte i kryptovaluta og skulle bruke datasentrene til det.

Hun understreker at hun ikke er spesielt opptatt av å beskytte dem som utvinner kryptovaluta.

– Men jeg mener at så lenge det er en lovlig aktivitet, er det ikke opp til myndighetene å forskjellsbehandle.

Freihow mener datasentre for øvrig er en næring som egner seg godt for utkantstrøk, og som kan bidra til verdiskaping og arbeidsplasser.

– Det er god distriktspolitikk å legge til rette for gode rammebetingelser for datasenternæringen.