Regjeringspartiene stemte tirsdag ned forslaget om at kvinner som blir alvorlig skadd under fødselen, skal kunne gis erstatning selv om det ikke kan påvises svikt under fødselen.
Høyre, Frp, Venstre og KrF argumenterte for at en ordning ville gi «uante økonomiske konsekvenser».
– Vi er ikke tjent med å skremme unødig ved å overdrive risikoen ved fødsler i Norge. Det er selvfølgelig en risiko, men den er mindre i Norge enn i de fleste andre land, sier Sveinung Stensland, helsepolitisk talsperson i Høyre.
– Arrogant av Høyre
Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet stemte for forslaget da det ble behandlet i Helse- og omsorgskomitéen. Nestleder Kjersti Toppe (Sp) i komiteen reagerer kraftig på argumentasjonen til Høyre.
– Den står ikke i stil med det statsminister Erna Solberg sa i nyttårstalen om at norske kvinner må føde flere barn. Så må de ta hele risikoen selv dersom det går galt. Hvem er villig til det? Det er grunnleggende urettferdig, mener Toppe.
De siste ti årene har 552 kvinner søkt om erstatning for fødselsskader. 71 prosent av disse fikk avslag.
– Det er lite som skal til, og derfor arrogant å avvise hele problemstillingen. Høyre kan ikke ha forstått saken. Dette handler ikke om hvor trygg fødselsomsorgen er i Norge. Dette gjelder de få kvinnene som blir svært alvorlig skadet, mener Toppe.
NRK har tidligere skrevet at kvinner som skades under fødselen, som oftest får avslag på søknaden om erstatning.
Årsaken er at mange fødselsskader regnes som en akseptert risiko og med mindre det kan påvises en svikt i fødselshjelpen, gis det derfor ikke erstatning.
Historiene om kvinner som sliter både sosialt og økonomisk som følge av skader under fødselen, førte til et forslag om å gjøre det enklere for kvinner å få erstatning for alvorlige fødselsskader.
Den norske jordmorforening og Jordmorforbundet støttet forslaget og mente i sin høringsuttalelse det er «urimelig at kvinner som opplever alvorlige fødselsskader, i praksis ikke har rett på erstatning, siden det alltid vil være en risiko ved fødsel».
– Vi forventer at kvinner skal bære fram barn, men å gi dem et sikkerhetsnett rent økonomisk hvis noe går galt, det ønsker ikke regjeringen, sier Elise Bjørnebekk-Waagen i helse- og omsorgskomiteen for Arbeiderpartiet.
Høie provoserer: Vil ikke gjøre unntak for fødende kvinner
– Trygt å føde i Norge
Regjeringspartiene i komiteen argumenterte for at en ordning der kvinner får erstatning etter alvorlige fødselsskader, ville medført en endring i pasientskadeloven.
– Vi kan ikke ha egne regler for noen pasientgrupper. Pasientskadeloven gjelder for alle og dersom vi hadde gått med på dette forslaget, måtte vi endret loven til å gjelde for alle grupper, sier Sveinung Stensland (H).
Han viser til at Norge er et av verdens tryggeste land å føde i og at antall fødselsskader har gått ned de siste årene.
– Fødselsomsorgen i Norge er god og kvinner får god oppfølging, sier han.
Mener regjeringen skyver den økonomiske belastningen over på familien
Vibeke Sætherskar er en av kvinnene som har opplevd å få en alvorlig underlivsskade og blitt ufør som følge av den.
Hun kjempet i 11 år for å få erstatning, og er skuffet over at forslaget ble stemt ned.
– De fraskriver seg ansvaret og skyver hele den økonomiske belastningen over på familien. Vi ønsker ikke spesialbehandling. Det vi ber om er klare retningslinjer for når en fødsel er å anse som en normal fødsel og hvilke skader som er store nok til å kunne anses som erstatningspliktig.
I dag er det slik at kvinner får avslag hvis skaden som oppstår er en kjent komplikasjon etter fødsel. Både revninger, infeksjoner og blodforgiftning er for eksempel kjente skader på mor. Kvinnen må derfor bevise at det var en svikt ved fødselshjelpen som gjorde at skaden oppsto, hvis hun skal få erstatning.
Vibeke Sætherskar kjempet i 11 år for erstatning. Hun fikk avslag hos både Norsk pasientskadeerstatning og deretter Pasientskadenemnda. Først da saken ble prøvd i tingretten, fikk hun medhold i at skaden kunne vært unngått ved annen behandling og at hun derfor hadde krav på erstatning.