Hopp til innhold

Supertrålerne overtar norsk fiskeflåte: – Fangstmaskiner

Vesterålsselskapet Holmøy Maritime bruker en halv milliard kroner på en ny supertråler. Men kystfiskerne er bekymret for utviklingen med stadig større fiskefartøy.

Ny tråler Sunderøy

F/T Sunderøy påstås å være verdens mest avanserte fiskefartøy. De er 77 meter lang og 17 meter bred.

Foto: Holmøy Martitime

Fiskebåt er kanskje ikke det første du tenker når du ser det 77 meter lange og 17 meter brede fartøyet, som denne helga ble døpt på Sortland i Vesterålen.

Ved første øyekast kan det minne mer om ei ferge.

Men det er på alle måter en fiskebåt.

Rederiet mener tråleren «Sunderøy» er et av verdens mest moderne fiskefartøy.

- Ny standard for bærekraftig fiske

Vesterålsselskapet Holmøy Maritime har nå fire moderne trålere med sitt nye flaggskip F/T Sunderøy i front.

– Denne båten er bygget med batteripakke, har egen fiskemelfabrikk om bord, og har det mest avanserte utstyret som er mulig å få tak i hva angår dagens fiskerier, sier samfunnskontakt Kjell Børge Freiberg i Holmøy Maritime i Vesterålen.

Til sammen sysselsetter selskapet 300 ansatte innen havfiske og lakseoppdrett.

Tråleren døpes i helga

På lørdag ble F/T Sunderøy døpt på Sortland i Vesterålen.

Foto: Kjell-Børge Freiberg

– De menneskene som arbeider på båtene er i all hovedsak rekruttert fra Vesterålen og har helårige svært godt betalte jobber, forklarer Freiberg.

Sunderøy har også et batteri-hybridsystem utviklet av Kongsberg-gruppen, og er bygd for å minske vannmotstanden.

– Dette gjør at vi setter en ny standard for bærekraftig fiske, mener Freiberg.

Kystfiskerne er bekymret

Men Norges Kystfiskarlag er ikke udelt positiv til de nye supertrålerne som overtar bransjen i stadig større grad.

– Dette er fangstmaskiner. Denne tråleren har allerede fisket 6600 tonn siden den ble satt i drift. For å sette det i perspektiv er en årlig sjarkkvote på rundt 40 tonn, forklarer leder Tom Vegar Kiil Norges Kystfiskarlag.

Tom Vegar Kiil 3. kandidat SV

Tom Vegar Kiil er leder for Norges Kystfiskarlag.

Foto: Inghild Eriksen

For dette er kjernen i debattten som går om fiskeri i Norge. Mange vil flytte kvote fra store til små båter.

Kiil mener moderne trålere ikke nødvendigvis gir bedre bærekraft enn mindre fiskefartøy.

– På store båter må du fiske veldig mye for å sikre alle ansatte en god inntekt, og den tråleren bruker fortsatt mer diesel i døgnet enn jeg bruker på ett helt år, sier Kiil.

Han tar forbehold om at tallene han har fått referert er korrekt.

Men dette skaper mange trygge helårlige arbeidsplasser i Vesterålen?

– Ja, men de fisker mye mer per mann om bord enn oss i kystflåten, forklarer han.

Men er ikke det ei naturlig utvikling med stadig større driftsenheter i primærnæringene?

– Nei, jeg syns det er unaturlig. Det er myndighetene som må legge det bedre til rette for spesielt mellomstore fartøy. I dag er det nesten ingen fiskebåter igjen mellom 15 og 28 meter, sier Kiil.

Men Knut Roald Holmøy, administrerende direktør på Holmøy Maritime avviser kritikken.

– Alle båter av nyere karakter kan gis betegnelsen fangstmaskiner. Hos oss arbeider det nesten 200 mennesker direkte om bord på våre båter. De har en trygg helårig arbeidsplass med gode betingelser, sier han.

Tråleren døpes i helga

Det var stort oppmøte da F/T Sunderøy ble døpt denne helga på Sortland i Vesterålen.

Foto: Kjell-Børge Freiberg

På tråleren Sunderøy vil 44 mennesker ha sitt daglige virke, fordelt på to skift. I tillegg legger Holmøy vekt på at tråleren vil lage arbeidsplasser på land blant annet for service og vedlikehold.

– Norge er en fiskerinasjon med store fiskeriressurser og havområder som krever en variert flåte for å kunne høste. Derfor er en variert flåte viktig, sier direktøren.

Styrehus på tråleren Sunderøy

Slik ser styrhuset på F/T Sunderøy ut.

Foto: Holmøy Maritime

- Utfyller hverandre

Ansvarlig redaktør i Fiskeribladet, Øystein Hage, sier at kystflåten og de store trålerene ikke nødevendigvis konkurerer om den samme fisken.

- Trålerene fisker steder og på tider av året som kystflåten ikke kan fiske.

Han sier at det står mye torsk igjen som den minste kvoten ikke klarer å ta, fordi kystflåten har en begrenset radius.

Den havgående flåten kan derimot reise ut til Barensthaget og fiske der.

Totalt står det igjen 137.975 tonn torsk av årets kvote. Det betyr at flåten må ta 100.000 tonn frem til nyttår. Det er mye fisk for kystflåten.

Byssa på tråleren F/T Sunderøy

Kantina på tråleren F/T Sunderøy er på størrelse med kantina på en ferge.

Foto: HOLMØY MARITIME

- Jeg mener i stor grad at disse utfyller hverandre. Jeg tror ikke vi klarer oss uten en havgående flåte, sier Hagen.

Men han understreker at det bare gjelder hvis trålerene ikke fisker side om side med kystfiskerene i skjærgården.

- Det kan godt være kystflåten bør få bedre rammevilkår, men derfra til å si at de store trålerene ikke hører hjemme i den norske fiskeflåten - Da mener jeg man ikke har forstått hele problematikken.