Tiltalte sa i politiavhør en tid etter at Linda hadde forsvunnet at smykket med ringen han hadde rundt halsen, var et minne om Linda. Anita Didriksen reagerte sterkt på dette. Linda hadde tidligere sagt at hun ikke likte at kjæresten brukte smykket med ringen han hadde fått av en annen jente.
- Linda fikk seg ikke til å bruk et armbånd hun hadde fått av en annen gutt. Hun likte ikke at kjæresten brukte det smykket, og snakket både med meg og svigerinnen sin om det, sier moren.
Gave
Anita Didriksen reagerte også på at Linda hadde tatt på seg den tykke ytterjakka da hun skulle gå på kiosken den 1. juni.
- Det var ulikt henne. Hun kledte aldri mye på seg, sier moren.
Linda fikk en mobiltelefon i gave til 18-årsdagen fra tiltalte. Den hadde han funnet ute i en snøskavl.
- Linda klarte ikke å bruke den fordi den tilhørte noen andre. Hun spurte også hva jeg mente om det, og jeg fikk meg ikke til å si at hun måtte bruke den, sier Anita Didriksen.
Forelsket
Moren fortalte i andre del av forklaringa si at Linda var veldig forelsket i tiltalte. Hun så for seg framtida sammen med han, etter det moren fikk inntrykk av. Linda gledet seg over at hun var gravid og at hun skulle bli mor. Da Linda forsvant var det bare samboeren, moren, broren og svigerinnen som visste at hun var gravid. Verken faren Guttorm eller samboerens foreldre visste det.
- Hun ville vente litt med å fortelle faren det.
Ifølge Anita Didriksen skal foreldrene til tiltalte ha gitt uttrykk for at det var for tidlig å få barn, og at de to unge måtte være forsiktige. Tiltalte skal ha ønsket å være alene med foreldrene sine når han skulle fortelle om graviditeten.
- Oppfattet du noen følelser fra tiltalte om det å få baby, spør aktor Ann Rødvei.
- Nei, det husker jeg ikke, svarer moren.
Irritert
- Da Linda forsvant irriterte Guttorm (faren, red.anm.) seg over at tiltalte var uengasjert. Guttorm var irritert på han fordi han var på Inndyr og ikke viste engasjement. Guttorm sa det mange ganger at han ikke oppførte seg som han forventet, sier moren.
Forsvarer for tiltalte, Roald Angell, ønsket å vite når moren begynte å få mistanke mot tiltalte.
- Hva trodde du hadde skjedd da Linda var forsvunnet, spør Angell.
- Jeg trodde hun var borte. Men jeg hadde et lite håp, helt til hun ble funnet. Det var så ulikt henne å bare forsvinne. På helsestasjonen ble vi ganske drillet på at det er et håp. Innerst inne fryktet jeg at hun var borte.
- Fryktet du selvmord eller annet?
- Hun var for sterk til å kunne ta selvmord. Vi hadde nettopp hatt ei helg i lag...
- Etter hvert som tida gikk, fikk du noen formening om hvem som kunne ha drept henne?
- Jeg har lenge følt at tiltalte ikke har fortalt alt. Jeg har aldri hatt en ordentlig samtale med han alene. Vi møttes en gang hos Kenneth, og da tiltalte reiste seg og skulle gå spurte jeg om de hadde kranglet. Han svarte nei. Jeg visste jo at hun var veldig glad i han, og han sa at han også var glad i henne, sier moren.