Ordførere i «mikrokommuner» reagerer på kommunereform

Kommunal- og regionalminister Jan Tore Sanner (H) avslørte i dag at regjeringen går bort fra kravet om at norske kommuner bør ha minst 15-20.000 innbyggere.

– Vi er opptatt av at kommunereformen tar hensyn til geografi, sa Sanner.

Større kommunalt lederskap, belønning til kommuner som slår seg sammen frivillig og endring i inntektssystemet for fylkeskommunene er noen av de andre punktene som ble lagt fram av ministeren da han i dag presenterte planene for den kommende kommunereformen.

• Les hele Kommuneproposisjonen 2015 her

– Gammelt nytt

Etter at et ekspertutvalg gjennomgikk dagens kommunestruktur og presenterte sine funn i slutten av mars, kom det fram at norske kommuner bør ha minst 15-20.000 innbyggere, og at dagens antall kommuner bør reduseres fra 428 til 100.

Tor-Arne Andreassen, ordfører i Røst kommune i Nordland, har sett hva ministeren har lagt fram. Han har, sammen med åtte andre kommuner, dannet en samling «mikrokommuner mot kommunesammenslåing».

– Det er som forventet. De har lettet på kravene om antall innbyggere, men så er det ikke mye mer. Regjeringen sier de skal komme med penger til sammenslåing, men dette er gammelt nytt, sier Andreassen til NRK.

– Er du redd for at Røst snart ikke får være en egen kommune?

– Redd og redd. Vi skal være åpne for at muligheten er der. Men det er vanskelig å se fordelene i hvordan små øykommuner som vi er, uten nærhet til andre kommuner, skal tilslutte oss en nabokommune.

(saken fortsetter under)

– Ikke sammenslåing for enhver pris

En eventuell nabokommune, slik Andreassen ser det, er et stor-Lofoten eller Bodø. Han er i Oslo sammen med sine ordfører-kolleger for å jobbe fram nok argumenter til å få fortsette å være egne kommuner.

– Vårt fremste alternativ er å forbli en egen kommune. Hvis vi ikke når fram med prosjektet vårt må vi få til en plan B.

Røst-ordføreren tok selv initiativ til å samle Værøy og Træna til en gruppe mikroøykommuner mot sammenslåing. De resterende kommunene i gruppa er Kvitsøy, Utsira, Fedje, Sollund, Leka og Smøla.

– I dag har vi blitt kjent med hverandre. Det viser seg at alle kommunene som har møtt har de samme utfordringene. Det var greit å høre. Alle tenker det samme, at vi må prøve å fortette å være egne kommuner. Men dette må tilrettelegges, og det er ikke for enhver pris, sier Andreassen.

Noen kommuner forblir små

Mange var spente på hvor sterkt press det ville bli lagt på lokalpolitikere og innbyggere i mindre kommuner til å inngå nye allianser i dagene før kommunereformen ble lagt fram.

I dag kom det fram at regjeringen forventer at kommunene viser lokalt lederskap med å få i havn kommunereformen.

– Vi erkjenner at noen kommuner fortsatt vil være små, og at man opplever avstandsulempene større enn velferdsgevinstene ved å slå seg sammen. I de tilfellene mener vi at lovpålagt interkommunalt samarbeid kan være nødvendig, sa Jan Tore Sanner.

Han sa regjeringen vil gjennomføre redusert statlig detaljstyring, slik kommunene har bedt om, og at de har lagt opp framdriften i to omganger.

– De som er klare med sammenslåingsvedtak senest høsten 2015 kan bli godkjent som sammenslåtte kommuner våren 2016. De øvrige kommunene vil vi behandle i forbindelse med den saken vi legger fram for Stortinget våren 2017, sa Sanner.

– Kommunene må selv ta lederskap

Siden 1988 har det bare vært 15 frivillige kommunesammenslåinger i Norge, og der noen ordførere ser lyst på en framtid sammenslått med naboen, er det andre som håper utfallet blir noe annet.

Sanner sa at regjeringen nå forventer at kommunene selv starter opp og viser lokalt lederskap i denne reformen.

– Reformen kommer til å koste penger i gjennomføringen. Gevinsten er gode velferdstjenester og et styrket lokaldemokrati, sa kommunalministeren

Belønner frivillig sammenslåing

Som varslet vil regjeringen belønne de kommunene som slår seg sammen. Nye kommuner som får over 10.000 innbyggere, blir belønnet med 10 millioner kroner i såkalt reformstøtte.

Kommunal- og regionaldepartementet vil samtidig dekke nødvendige engangskostnader ved en kommunesammenslåing etter en standardisert modell. Støtten gis etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen.

Ifølge Sanner vil de sammenslåtte kommunene få et sted mellom 20 og 65 millioner kroner, avhengig av størrelsen.

– Stortinget må kunne ha siste ord

Etter to år med lokale prosesser, kommer regjeringen til å legge fram det nye forslaget til kommunereform våren 2017.

Selv om kommunal- og regionalminister Jan Tore Sanner (H) sier sammenslåinger av kommuner skal bygges på frivillighet, understreker han at Stortinget kan tvinge gjennom sammenslåinger.

– Reformen skal bygge på frivillighet. Det er et viktig utgangspunkt. Men i en situasjon hvor én kommune sier nei og tre sier ja, da må Stortinget kunne si ja, sa Sanner.

Av Nordlands 44 kommuner, er det bare Bodø, Rana og Narvik som oppfyller kriteriet om innbyggertall.

• Les også: Slik skal kommunene lokkes til sammenslåing
• Les også: Fra 428 til 100 kommuner: – Nærmest umulig å få til

– Vi har alt vi trenger

Siden 1988 har kommunesammenslåing bare skjedd én gang i Nordland, da Skjerstad ble en del av Bodø i 2005.

– Det er i underkant av 600 innbyggere på Røst. Er dette nok til å ha en egen kommune?

– Ja. Hvis det skal bo folk på Røst må vi ha skoler, sykehjem, barnehage og teknisk etat. Vi har alt vi trenger. Jeg ser ikke hvordan vi skal få dette tilbudet over Vestfjorden fra en anna kommune, sier Tor-Arne Andreassen, og legger til:

– Men det er klart at hvis regjeringen vil avfolke kysten og få bort småkommunene er det en enkel sak. Det er bare å fjerne tilskuddene så dør vi sakte.

• Les også: – 328 av 428 kommuner kan bli borte

Ønsker støtte til utredning

Røst er den tettest befolkede kommunen i Nordland - og den minste i utstrekning. Ordføreren sier at om kommunen ikke får være alene, skal det alltids ordne seg.

– Jeg synes det er vanskelig å si ja eller nei til noe jeg ikke er sikker på hva er. Derfor skal vi søke om midler til en utredning på dette. Vi skal jobbe i alle kommunene og finne ut av hva resultatet kan bli.

Han sier at han ser regjeringens argument med at større kommuner kan gi et større fagmiljø, og at det også i hans egen kommune er vanskelig å få tak på fagfolk.

– Det gjelder eksempelvis sykepleiere. Men andre kommuner rundt oss, til tross for størrelse, har også de samme utfordringene. Jeg klarer ikke å se hvordan dette skal løse seg ved sammenslåing, avslutter Røst-ordfører Tor-Arne Andreassen til NRK.