Reagerer på høy fellingskvote: – Forvaltningen er helt ute av kontroll

Naturvernforbundet mener årets fellingskvote på jerv er urealistisk og vil bidra til å øke konfliktnivået i beitenæringa. – Skulle totalkvoten nås, vil det være forvaltningsmessig katastrofalt, sier fagleder.

Jerv

VIL HA FÆRRE SLIKE: I går startet lisensfellingsperioden for jerv, med en total kvote på 134 dyr. – Dette er en ekstrem høy kvote, mener Naturvernforbundet, som mener forvaltningen er uansvarlig.

Foto: BBC

Arnodd Håpnes, fagleder Naturvernforbundet

TRUET: Jerven er sterkt truet, og Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på den, mener fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

Foto: Jo Straube

– Dette er en ekstrem høy kvote. Dette utgjør nærmere halvparten av de dyrene som finnes ute i norsk natur. Jerven er sterkt truet, og Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på den, sier fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

I går startet lisensfellingsperioden for jerv, med en total kvote på 134 dyr. Ifølge Miljødirektoratet er den totale bestanden på cirka 350 jerv, noe som betyr at rundt hvert tredje dyr skal skytes hvis forvaltningen får det som de vil.

Det får faglederen til å reagere.

– Tallet er heller ikke helt riktig. Det de ikke forteller, er at mange av familiegruppene ble tatt ut i vårens hiuttak, en metode vi forøvrig er sterkt kritisk til. Ser man på antallet dyr som er dokumentert og i live per i dag, gir det en individbestand på 285 og altså en lisensjaktkvote på hele 47 prosent av bestanden, sier Håpnes.

– Øker konfliktnivået

Ifølge Stortingets rovviltforlik er det en målsetning at lisensfelling av jerv skal være hovedvirkemiddelet for regulering av jervebestanden.

De siste fem årene har det blitt tatt rundt 100 jerv årlig gjennom både lisensfelling og ekstraordinære uttak. Hittil har det ikke skjedd at man har klart å fylle hele den samlede totalkvoten, fortalte seksjonsleder Terje Bø på Viltseksjonen hos Miljødirektoratet til NRK i går.

Dette er heller ikke kunnskapsbasert forvaltning, ingen andre arter forvaltes slik i norsk natur.

Arnodd Håpnes / Naturvernforbundet

– Vi kan gå ut fra som sikkert at lisensjakten vil medføre at bare en brøkdel av kvoten blir skutt. Det innrømmer direktoratet selv, fastslår Arnodd Håpnes.

Han stiller derfor store spørsmålstegn ved å ha såpass høye kvoter.

– Det vil føre til høylytte krav fra sauenæring og andre om å «skyte resterende kvote» utenom lisensfellingsperioden. Og det selv om kvotene er satt så høyt at det er jaktmessig utopisk å gjennomføre, og samtidig forvaltningsmessig katastrofalt dersom det hadde blitt gjort.

– Å sette slike politiske og urealistiske kvoter bidrar bare til å øke konfliktnivået. Dette er heller ikke kunnskapsbasert forvaltning, ingen andre arter forvaltes slik i norsk natur, fortsetter Håpnes.

– Ute av kontroll

Bestandsmålene er fordelt på regioner, og utviklingen i jervebestanden varierer mellom regionene. Det er de regionale rovviltnemndene som bestemmer hvilke områder jerven skal være etablert og få lov til å reprodusere.

Dette viser en rovviltforvaltning helt ute av kontroll.

Arnodd Håpnes / Naturvernforbundet

Håpnes viser til at det i mange regioner er kvoter større enn det totale antallet registrerte dyr.

– Dette viser en rovviltforvaltning helt ute av kontroll. Det er alvorlig at Miljødirektoratet som fagbasert forvaltning ikke tør å overprøve nemndene, selv om de innrømmer at kvotene er satt hinsides fornuftig naturforvaltning. Taperen blir jerven.

– Men følger ikke bare Miljødirektoratet Stortingets vilje?

– Nei, her kan Miljødirektoratet sette ned foten og selvfølgelig overprøve rovviltnemndene for å få fastsatt edruelige kvoter. Det er alt for dårlig at direktoratet bare aksepterer dette som for oss oppleves som en hårreisende forvaltning, avslutter Håpnes.

– Gjelder også for annen kvoteregulert jakt

Seksjonsjef Terje Bø i Miljødirektoratet.

HØY KVOTE: Seksjonsjef Terje Bø i Miljødirektoratet innrømmer at kvoten er urealistisk høy.

Foto: Grete Thobro

Seksjonsleder Terje Bø på Viltseksjonen hos Miljødirektoratet innrømmer at kvotene er urealistiske i den forstand at de ikke vil bli fylt, men at dette ikke er noe spesielt for jerven.

– Dette gjelder for enhver annen kvoteregulert jakt, sier han.

På spørsmål om de høye kvotene fører til økt konfliktnivå ellers i året, svarer Bø at dette er en pågående debatt og at det er en løpende konflikt i rovviltforvaltningen hvor ulike hensyn skal avveies.

Han er heller ikke enig i forbundets regnestykke med tanke på bestandstallet.

– Jeg registrerer at Naturvernforbundet mener tallet er lavere, men man glemmer at det faktisk foregår en reproduksjon i de 45 familiegruppene som vi har, slik at det tilkommer noen valper her på vårsesongen som ikke er med i regnestykket til Naturvernforbundet.

Ønsker å begrense hiuttak

Bø forstår også at Naturvernforbundet er kritisk til de å ta ut hunndyr og unger fra hi, såkalt hiuttak, som gjennomføres på våren, men forteller at det er nødvendig så lenge lisensjakta ikke gir et tilstrekkelig presist resultat.

– Så skal det sies at både vi og Naturvernforbundet gjerne ser at man begrenser slike hiuttak mest mulig.

– Er det slik at kvoten er høyere enn antall dyr som finnes i mange av regionene?

– Ja, det kan være riktig i noen av regionene som for eksempel har et bestandsmål som er null. Da har man bare individer som tilfeldig opptrer i regionen. I slike områder vil det kunne være stor variasjon med tanke på antallet jerv som opptrer i området, og da har nemdene lagt opp til at kvotene i seg selv ikke skal være noen begrensning under lisensfellinga.

– Kan ikke overprøve nemdene

Bø mener også Naturvernforbundet tar feil når det gjelder direktoratets mulighet til å overprøve nemdene.

– Vi har ikke mulighet til å overprøve nemdene fordi de i prinsippet skal være en selvstendig forvaltningsenhet for sin region. Det er også sånn at dersom noen klager på disse vedtakene, så tas behandlingen i Klima- og miljødepartementet, og ikke hos oss.

– Hadde den totale kvoten blitt møtt, ville det da ført til forvaltningsmessig katastrofe, slik Naturvernforbundet hevder?

– Det kan jeg kanskje slutte meg til i noen grad. Men de sier jo samtidig at de anser det som sikkert at lisensfellinga vil medføre at bare en brøkdel av kvoten blir skutt, og det er det som er erfaringene våre også.

– Ligger over bestandsmålet

Lars Andreas Lunde

LIGGER OVER BESTANDSMÅLET: – Vi ligger i år, selv etter hiuttak, på cirka 45 familiegrupper av jerv. Og det målet Stortinget har fastsatt ligger på 39, sier statssekretær Lars Andreas Lunde (H) i Klima- og miljødepartementet.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) i Klima- og miljødepartementet forteller at det er helt riktig at kvotene er satt urealistisk høye, og at det har sammenheng med at man ikke ønsker å virke begrensende på det uttaket av jerv som man må ha i Norge for å komme ned på bestandsmålet som er fastsatt av Stortinget.

– Vi ligger i år, selv etter hiuttak, på cirka 45 familiegrupper av jerv. Og det målet Stortinget har fastsatt ligger på 39. Vi har derfor ingen bekymring for at nemdene nå har satt noe høye kvoter.

– Man kan heller ikke forvente at staten ved Statens Naturoppsyn skal kunne ta ut hele den resterende kvoten når man ikke klarer det i lisensjakten. Vi skal bistå med å ta ut kvoten, men når den settes såpass høyt, så kan man ikke forvente at alt blir tatt ut.

– Hvorfor settes kvotene såpass høyt når det likevel er urealistisk?

– Det er nemdene som setter kvotene, og vi vil være varsomme med å overprøve de vedtakene som nemdene setter. Dette er vurderinger gjort av lokalt og regionalt folkevalgte som vi har stor respekt for. Vår terskel for å overprøve deres vedtak er derfor høye.

– Vil sannsynligvis kritisere

Statssekretæren ser imidlertid Naturvernforbundets argument med tanke på at de høye kvotene kan øye konfliktnivået ellers i året.

– Det er riktig at beitenæringen sannsynligvis vil kritisere oss for det, når det gjenstår dyr på kvoten etter at lisensfellingsperioden er over. Men jeg tror nok også at beitenæringen er interessert i at vi kommer ned så nær kvoten som mulig, og at kvoten ikke skal være begrensende for uttak av jerv.

– Samtidig registrerer vi at Naturvernforbundet ikke har klagd på vedtakene fattet av nemdene, med unntak av to. Det ene er i Hedmark og det andre i Trøndelag. Så forbundet har heller ikke selv klaget de fleste av disse vedtakene inn til oss.

– Likevel kaller de forvaltningen for uforsvarlig. Tar man godt nok vare på jerv i Norge?

– Det vil jeg si. Vi ligger over bestandsmålet som Stortinget har vedtatt og som regnes som forsvarlig. Så lenge vi ligger over det målet, så er det helt klart forsvarlig med en såpass høy kvote.

Totalkvote og maksimalt antall hunndyr som kan felles i hver region

Region

  Kvote

Hunndyrbegrensning

1 Vest-Norge

 8

0

2 Sør-Norge

 0

0

3 Oppland

12

5

4 Oslo/Akershus/Østfold

0

0

5 Hedmark

16

8

6 Midt-Norge

26

4

7 Nordland

24

12

8 Troms/Finnmark

48

26

Totalt

134

55

Totalkvote og maksimalt antall hunndyr som kan felles i hver region under lisensfellingen 2013/2014. Region 2 og 4 har ikke åpnet for lisensfelling av jerv 2014/2015. Kilde: Miljødirektoratet.