Hopp til innhold

Tordner mot at datasenter får strøm mens industrietableringer står i kø: – Galskap

Datasenteret i Nordland har fått tildelt 50 MW kraft og skal etter planen skape 30 arbeidsplasser. Den kraften burde gått til prosjekter som skaper vesentlig flere jobber, mener næringslivstopp.

Northern DC AS ønsker å etablere et datasenter i Sørfold i Nordland.

Slik kan datasenteret bli seende ut dersom de får etablere seg i Sørfold. Nå har de fått strøm, og mangler bare at kommunen regulerer tomten de ønsker seg.

Foto: Skjermdump/ABO plan & arkitektur Stord AS

– Vi mener det er galskap å tilrettelegge for stå store kraftuttak når det kunne gått annen type industri og etableringer som skaper langt større ringvirkninger enn det dette prosjektet gir, sier BRUS-sjef Elnar Remi Homen.

Tordentalen kommer som følge av at selskapet Northern DC ønsker å etablere et datasenter i kraftkommunen Sørfold i Nordland.

Datasentre kan brukes til mange formål, alt fra å lage musikk og bilder i «skyen» til å utvinne kryptovaluta.

For å gjøre det, må to ting være på plass:

  • En tomt som er regulert til industriformål
  • Tildelt strøm fra lokalt nettselskap / Statnett

Nylig fikk selskapet tildelt strøm av Statnett og det lokale nettselskapet Kystnett: 50 MW effekt.

Det skjer samtidig som bedrifter i Nordland står i kø for å få tildelt strøm.

Derfor mener Holmen at kraften burde gått til prosjekter som genererer flere arbeidsplasser enn det datasenteret er anslått å gjøre.

Selskapet har selv anslått å kunne sysselsette 30 personer.

Elnar Remi Holmen, administrerende direktør i Bodøregionens Utviklingsselskap (BRUS).

Elnar Remi Holmen er sjef for Bodøregionens utviklingsselskap (BRUS).

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

– Like nord for dette området ønsker Aker etablere flere hundre arbeidsplasser, som de ikke får gjort på grunn av at det er mangel på kraft. Sør for denne regionen har man et grønt stålverk som kunne fått kraft.

I tillegg nevner Holmen havbruksnæringen, som kunne ha generert «flere hundre arbeidsplasser» og generere «enorme inntekter til kommunen».

– Vi mener at Statnett og Kystnett burde prioritert denne kraften til andre prosjekter i regionen som er moden og klar til å skape arbeidsplasser og ringvirkninger, fortsetter Holmen.

NRK har forsøkt å komme i kontakt med eierne av det nevnte datasenteret, men har ikke lyktes.

Les også: Bedrifter roper etter mer kraft – nå kan «Melkøya-strømmen» slippes fri

Mange frykter at elektrifisering av LNG-anlegget på Melkøya vil ta så mye strøm at det hindrer annen utvikling i Finnmark.
Mange frykter at elektrifisering av LNG-anlegget på Melkøya vil ta så mye strøm at det hindrer annen utvikling i Finnmark.

70 prosent får ikke kraft

Fredag arrangerte NHO og LO en kraftkonferanse i Bodø.

Der var budskapet krystallklart: Det må bygges ut mer kraft i Nord-Norge.

Årsaken er den enorme etterspørselen etter strøm.

Det viser seg særlig i antall henvendelser til Statnett om å få koble seg på strømnettet.

Ifølge en ny rapport fra konsulentselskapet Thema er det kun 30 prosent av de som ønsker tilgang til nettet som faktisk får reservert kapasitet.

Det tallet er trolig enda høyere, da det er flere prosjekter som ikke har meldt inn sine behov til NVE og Statnett.

Tallene bekymrer NHO-direktør Ole Erik Almlid.

– Det er alarmerende tall, fordi vi vet veldig godt at kraft er nødvendig for å sikre lave strømpriser og arbeidsplasser.

Han frykter kraftetterspørselen er så stor at dersom man ikke tilfører mer kraft, vil mange industriprosjekter glippe for Nord-Norge.

NHO-direktør Ole Erik Almlid griper etter kaffekoppen under en kraftkonferanse i Bodø.

NHO-direktør Ole Erik Almlid er bekymret over at kun 30 prosent av prosjektene som ber om strøm hos Statnett får. Dermed kan viktige industrietableringen glippe ut av regionen, tror han.

Foto: Marius Guttormsen / NRK

– Er det så enkelt å bare akselerere kraftutbygging i nord?

– Nei, og vi må ta hensyn til at det er mange holdninger og mange ulike meninger. Mange er redd for at man kommer i en konflikt. Det er derfor NHO og LO drar rundt for å snakke med mange og se på hvordan vi kan få dette til uten konflikt. Men kraft trenger vi for å få til industrireising fremover, og spesielt i Nordland.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik sier til NRK at det også er behov for datasenter i Norge som lagrer data – men utvinning av kryptovaluta har hun lite til overs for.

– Der er vi i LO tydelig på at vi ikke syns vi skal bruke strømmen vår på det.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik foran en LO-banner under en kraftkonferanse i Bodø.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik under en kraftkonferanse i Bodø, arrangert av LO og NHO.

Foto: Marius Guttormsen / NRK

Ordfører: En ønsket virksomhet

Gisle Hansen (Sp) er ordfører i Sørfold kommune.

Her skal kommunestyret praksis må gi tommel opp eller tommel ned til prosjektet når de skal bestemme seg for å regulere tomten som selskapet ønsker seg til industriformål.

Hansen stiller seg positiv til etableringen.

Sørfold-ordfører Gisle Erik Hansen

Gisle Hansen (Sp) er ordfører i Sørfold. Han ønsker planene om et datasenter i kommunen velkommen.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

– Noen steder må også disse sentrene ligge. Jeg er ikke tilhenger av datalagring i land som USA, Mexico, Brasil og lignende plasser.

Han viser til at det er en det er en nasjonal føring fra regjeringen og sikkerhetsmyndighetene at man bør lagre en del data innenfor Norges grenser.

– Nå er det et datasenter som står og banker på døra, og det er en lovlig virksomhet.

Nettselskapet: – Kan ikke nekte kunder

Det er gjennom nettselskapet Kystkraft at datasenteret har fått tildelt kraft.

Administrerende direktør Klaus Henrik Hvassing sier at de ikke kan si nei til bedrifter som ønsker å knytte seg på strømnettet, så lenge det er driftsmessig forsvarlig.

– Et nettselskap har tilknytningsplikt, både på uttak og innmating i strømnettet. Det vil si at vi ikke kan nekte et småkraftverk å levere strøm inn på nettet, eller nekte en kunde kraft hvis det ellers er driftsmessig forsvarlig. Der er energiloven enkel og rett frem.

Den nye 420 kv-linjen fra Balsfjord til Skaidi nærmer seg ferdig. Her kan man se linjen på Sennalandet.

Mange bedrifter står i kø for å koble seg på strømnettet i Nord-Norge. Her er den nye 420 kv-linjen fra Balsfjord til Skaidi

Foto: Allan Klo

Likevel er det noen kriterier som nettselskapet må vurdere.

  • Prosjekter det er stor sannsynlighet for at blir noe av.
  • Når de har behov for strøm og hvor mye strøm som skal brukes.
  • Dersom to prosjekter vurderes likt med hensyn til gjennomføringsevne og framdrift, skal eksisterende virksomhet prioriteres.

I tillegg er det slik at alle forespørsler over 1 MW må klareres med Statnett.

Prosjektet i Sørfold har fått tildelt 50 MW.

Statnett: – Vurdert som moden nok

– Alle nettselskap må behandle alle henvendelser om kapasitet til nettet objektivt og næringsnøytralt. Vi har ikke mulighet til å skille mellom type forbruk eller produksjon, skriver Statnett i en e-post.

De er forelagt kritikken fra Holmen.

Statnett deler ut bonuser og er tema i Debatten i kveld.

Alle forespørsler om kraft over 1 MW må klareres med Statnett for å sikre at det er nok kapasitet på strømnettet. Her er selskapets hovedkontor i Nydalen i Oslo.

Foto: Statnett

– Nettkapasitet er blitt et begrenset gode som følge av at bedrifter over hele landet vil elektrifisere eller etablere ny industri. For å sikre at de prosjektene som har høyest sannsynlighet for at bli realisert får tilknytning, har vi innført modenhetskriterier.

– Reservasjon av denne kapasiteten er gitt til Kystnett etter de har vurdert Northern DC som tilstrekkelig moden for reservasjon.

Minister: Skal prioritere eksisterende virksomhet

Tidligere i vår åpnet olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) for å se på hvilke føringer som gjaldt når det gjelder tildeling av strøm.

Én måned senere var kriteriene klare.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) intervjues av NRK på kraftkonferansen i Bodø.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) deltok på Kraftkonferansen i Bodø tidligere i vår.

Foto: Bente H. Johansen / NRK

Han avviser at det er førstemann-til-mølla som gjelder når man skal søke om strøm.

– Det er ikke riktig. For det første må man vise at man er et modent prosjekt, at man vil investere og at man vil ta kraften i bruk, sier han og legger til:

– Så har vi sagt at ved slike kriterier så er det eksisterende virksomhet som skal prioriteres.

Aasland sier at kriteriene er kommunisert ut tydelig til nettselskapene og Statnett, og at regjeringen er opptatt av å følge opp disse.