Hurtigruten rammes av krisa i Europa

Aksjonærene er nok skuffet i dag, fordi resultatet er lavere enn det som er nødvendig.

I år får Hurtigruten er statsstøtte på rundt 700 millioner kroner – som er dobbelt så mye som for bare få år siden. I tillegg har selskapet store lån – i år fikk de et lån på 2,6 milliarder kroner. Av dette skal selskapet betale 260 mill per år.

Økonomikommentator Knut Eirik Olsen i NRK Nordland sier at med statstøtten på rundt 700 millioner var det ventet et bedre resultat for selskapet:

– Hurtigruten skulle hatt de beste forutsetningene for en god sesong så langt, med en massiv økning i den statlige støtten. Og året begynte med sterk vekst i vinterturismen. Men så slo krisa inn, og mange som har reist med Hurtigruten i sommer, har rapportert om lavere belegg, sier Knut Eirik Olsen.

Færre tyskere

Ett år etter suksessferden «Hurtigruten minutt for minutt» gikk også belegget gikk ned. Færre tyskere gjør nå at Hurtigruten setter inn tiltak.

– Bookingen for tredje kvartal reflekterer et mer utfordrende marked. Booket volum for hele 2012 er nå 1,9 prosent lavere enn på samme tid i fjor, men prisene er vesentlig høyere. Tyskland, som tidligere har bidratt til hovedtyngden av veksten for Hurtigruten på norskekysten, leverer lavere volumer enn i fjor. En rekke tiltak er iverksatt i de største markedene for å demme opp for svikten, sier konsernsjef Daniel Sjeldam.

Olsen mener den statlige støtte er nok til å berge Hurtigruten.

– De har fortsatt en stor jobb å gjøre for å øke effektiviteten og kvitte seg med den store gjelda de har. I løpet av fem år må de betale 260 millioner kroner, sier Olsen.

Selskapet selv mener krisen i Europa må ta hovedskylden for det skuffende resultatet. Allerede onsdag kunne Norum røpe at kvartalsresultatet ikke gir noen grunn til å juble.

– I andre kvartal har Hurtigruten merket lavkonjunkturen i Europa. Mens det var vekst i første kvartal ble antall gjestedøgn i andre kvartal på samme nivå som i fjor. Prisene er høyere og dette gir sammen med forbedret avtale med staten en god inntektsøkning for kvartalet, sier kommunikasjonsdirektør i Hurtigruten, Ragnar Norum.

– Håper og tror

Inntektene økte med 119 millioner kroner i andre kvartal sammenlignet med tilsvarende periode i 2011. Økningen skyldes høyere priser på norskekysten og
økte kontraktsinntekter. Driftsrelaterte kostnader i kvartalet er på nivå med
fjoråret og 77 millioner kroner høyere enn i første halvår 2011.

Selskapet forklarer økningen med økte drivstoffkostnader på grunn av økt oljepris, høyere lønnskostnader og høyere variable kostnader på grunn av økt volum i første kvartal. Salgs- og administrasjonskostnadene er økt med 43 millioner kroner i kvartalet og 48 millioner kroner hittil i år og skyldes en inntektsføring i fjor på grunn av endret pensjonsordning for administrativt ansatte. I tillegg er markedskostnadene økt noe i forbindelse med ekstra tiltak i enkelte marked.

– Vi håper og tror at Hurtigruten er et så spesielt produkt og et nisjeprodukt som det likevel er god plass til i markedet, sier Norum.

Stoler på MS «Finnmarken»

Selskapet har ryddet opp i sine lån, men kan bli rammet av økte drivstoffpriser og tap på utleien av MS Finnmarken til Australia. Bakteppet er ikke lyst, men Ragnar Norum uttrykker tilfredshet over at MS «Finnmarken» nå seiler langs norskekysten igjen.

– Den har ikke minst gitt oss mye bedre plass og kapasitet å ta distansegjester langs norskekysten. MS «Finnmarken» kom sent inn i markedet, men vi får nok enda større effekt av den i 2013, sier Ragnar Norum.

Ny sjef ved roret

Daniel Skjeldam ble 31. mai tilsatt som ny konsernsjef. Han kommer fra stillingen som kommersiell direktør i flyselskapet Norwegian. Skjeldam tiltrer stillingen 1. oktober 2012.