Natt til 26. april 1986 eksploderte et atomkraftverk nord i Ukraina. Radioaktivitet fulgte med været og falt, sammen med nedbør, ned i beiteområda i Norge.
Ikke akkurat syke
Og fortsatt i dag, etter snart 25 år, sliter enkelte sauebønder med ettervirkningene av eksplosjonen vi best kjenner som Tsjernobylulykka.
– Det er vel egentlig ingenting som feiler dem. Det er kun det at de har litt høyere bequerellnivå enn dyr som ikke har gått i utmark, sier sauebonde Morten Grolid i Hattfjelldal.
Hattfjelldal hardt rammet
Hattfjelldal var ett av områdene i Norge som fikk aller mest radioaktivt nedfall i 1986, og det kan fremdeles måles i sauekjøttet her:
– Det er jo fortsatt radioaktivitet i jorda der, og det vil ta lang tid før den forsvinner, sier seniorinspektør i Mattilsynet, Øystein Vatnan.
- LES:
Trygt på innmarka
Husdyrene får i seg radioaktiviteten når de beiter. Og en av favorittene til sauene, soppen, er av de plantene med aller mest bequerell.
Men når sauen kommer på innmarka går bequerellnivået fort ned, for marka her er ikke lenger forurensa:
– Innmarka blir pløyd hvert år. Verdien halveres på to-tre uker når de kommer på innmarskbeite, sier Vatnan.
Men direkte farlig er det ikke å spise kjøtt fra sau som bare har vært på utmarksbeite:
– Men det er jo tryggest når de er nedfora til under 600 bequerell, som er grensa myndighetene har satt, sier bonde Morten Grolid.
Bedre år for år
Og det går heldigvis nedover med radioaktiviteten i alle områder i landet som ble forurensa. De første årene var ikke bequerellnivået i besetninga her i Hattfjelldalen på et akseptabelt nivå før etter 13 uker med nedforing, og i år er det kanskje nok med tre:
– Utviklinga er at det går jevnt nedover med verdiene, og vi har jo områder som er blitt helt friskmeldt, sier Øystein Vatnan i Mattilsynet.
Langvarig arv
Men det vil trolig gå enda mnage år før sauene som kommer fra utmarka kan friskmeldes helt:
– Vi vil sannsynligvis slite med arven etter Tsjernobyl-ulykken og tiltak for å redusere radioaktiviteten i sau i minst ti år fremover, sa avdelingsdirektør for beredskap og miljø, Per Strand, i Statens strålevern til Aftenposten i september i fjor.