NRK Meny
Normal

Psykologiprofessor: – Et interessant miljøpsykologisk fenomen

Over 100 personer sto på i fem timer for å berge livet til fem sultne og forkomne spekkhoggere som i to uker har vært innesperret i Trælvikosen utenfor Brønnøysund. – En dypt mennesklig handling, sier psykologiprofessor.

Spekkhoggere berget i Brønnøysund

EN CHAMPAGNEKORK SOM SPRATT: – De nølte med å ta steget og komme seg over kanten der det gikk fra å være dypt til å bli grunt. Vi gjorde et lite press på slutten med alle båtene, og da kom seg over var det som ei champagnekork som spratt, forteller Richard Karoliussen i Norwegian Orca Survey.

Foto: Tove Strand

– Redningsaksjonen i Brønnøysund er et godt eksempel på fenomenet biofili. Mennesker i alle aldre mobiliseres emosjonelt når dyr lider, er syke, skadet eller er i en tilstand av hjelpeløshet, sier psykologiprofessor Reidulf G. Watten ved Høgskolen i Innlandet.

Spekkhoggere berges ut av Trælvikosen i Brønnøysund

Spekkhoggerne guides ut av sundet, og svømmer til havs.

Foto: Tove Strand

Etter en storstilt redningsaksjon klarte 100 frivillige og organisasjonen Norwegian Orca Survey å berge ut en spekkhoggerfamilie som siden starten av mai hadde vært innesperret i et trangt sund like ved Brønnøysund. Forskere fryktet at de ville dø av sult innen to uker, dersom de ikke kom seg ut i havet igjen.

– Fenomenet er ikke unikt for Brønnøysund, vi ser det demonstrert over hele kloden. Vi hjelper hvaler som strander, skilpadder som fester seg til garn, hønsehauker som brekker vinger, elger som går gjennom isen, sjøfugl som tilgrises av oljesøl, gamle eiketrær som er truet, sier han til NRK.

– Dyp økologisk relasjon

Den følelsesmessige relasjonen mellom mennesker og andre levende skapninger og har sin rot i en dyp økologisk relasjon mellom natur og mennesket.

Reidulf G. Watten. Professor i psykologi, Høgskolen i Lillehammer.

– Vi føler omsorg, trang til hjelpe, støtte og prøver aktivt å bidra til at problemene løses, en slags altruisme, sier professor Reidulf G. Watten i psykologi ved Høgskolen i Innlandet.

– Vår utviklingshistorie som art har jo hele tiden hatt natur i en eller annen form som kontekst. Mye tyder på at vår sosioøkonomiske og kulturelle utvikling først skjøt fart med jordbruk og stabile bosettinger, men dette kunne neppe skjedd uten husdyrhold av ulike slag. Menneskers gode forhold til dyr skyldes ikke bare instrumentell nytte, de har også en emosjonell funksjon og er dermed viktig for vår livskvalitet og helse.

Den som tidlig så denne sammenhengen og skapte begrepet biofili var den amerikanske evolusjonsbiologen Edward O. Wilson.

– Han hevder at et kjerneelement i vår humanitet er vår tilknu\ytning til natur og alt som lever. Dette kalte han biofili.

Ifølge Watten er dette et kjent fenomen innen i miljøpsykologien.

– Vi både har sett og kommer til å få se mange andre eksempler på biofili verden over i tiden framover, sier han til NRK.

Hastet å berge dem ut

Spekkhoggere reddes ut av Trælvikosen i Brønnøysund

Det tok fem timer før hvalene turte å svømme over den trange og grunne passasjen ut.

Foto: Tove Strand

1000 mennesker meldte sin interesse da Norwegian Orca Survey tok initiativ til å berge ut de innesperrede spekkhoggerne. Det måtte blant annet 30 båter og 16 kajakker og 100 mennesker til for å lede ut dyrene. Klokka 20.22 lørdag kom de seg over den trange og grunne passasjen, og ut i frihet.

Vi fulgte dem i 45 minutter for å sjekke at alt var greit. Da de passerte Torghatten tok vi farvel. Fra da av svømte de alene ut i storhavet. Det var et flott syn, sier Richard Karoliussen i organisasjonen Norwegian Orca Survey.

Etter å ha vært innesperret i en os utenfor Brønnøysund i over to uker, ble de fem spekkhoggerne endelig berget ut lørdag kveld.

Se video av spekkhoggerne tatt fra luften under aksjonen. Det var forbud mot å fly over flokken under den siste og avgjørende delen av aksjonen. FOTO: Jan-Terje Sivertsen

Plan for å berge spekkhoggere

Slik så planen for hvordan spekkhoggeren skulle berges ut av osen ut.

Foto: Norwegian Orca Survey